Kristin kan bruke flere oljekroner

Hvis den internasjonale finanskrisen skulle slå inn over norsk økonomi med full styrke er finansministeren rede til å bruke mer oljepenger for å demme opp for virkningene.

– Handlingsregelen åpner for å gå over 4 prosent. Vi er i en helt spesiell heldig situasjon som har den muligheten, sa Halvorsen da hun tirsdag presenterte den rødgrønne regjeringens budsjettforslag.

Advarer mot krisespråk

Opposisjonen, med Frp-leder Siv Jensen i spissen, reagerte på at Halvorsen ikke i større grad tok opp finanskrisen i finanstalen. De ber om at Halvorsen og sentralbanksjef Svein Gjedrem må møte i Stortinget.

Halvorsen sier hun gjerne kan orientere finanskomiteen nærmere, men ber samtidig kritikerne om å dempe språkbruken.

– Jeg vil advare opposisjonen mot én ting, og det er en språkbruk og en beskrivelse av situasjonen i norske banker som kan bidra til en bankkrise som det ikke finnes noe grunnlag for, sa Halvorsen i tv-debattene tirsdag kveld.

Hun avfeide kritikken fra Høyre, Fremskrittspartiet og næringslivet om at budsjettet ikke er tilpasset den usikre økonomiske situasjonen verden befinner seg i.

– Den store utfordringen for dette budsjettet er å klare å balansere mellom to hensyn, å ta vare på lav arbeidsledighet og legge til rette for et lavt rentenivå. Det er for å finne denne balansen at vi har lagt oss på dette nivået, sa Halvorsen.

Oljeavhengighet

Tidenes høykonjunktur er definitivt over, men regjeringen bruker rekordmange oljekroner for å bidra til økt innenlandsk etterspørsel. Regjeringen vil bruke 92 milliarder oljekroner i 2009, 14 milliarder mer enn i år. Dermed bruker finansministeren en forventet realavkastning av oljefondet på 4 prosent, som igjen betyr at handlingsregelen brukes fullt ut.

Totalt er regjeringens samlede utgifter på 848 milliarder kroner neste år.

De samlede skatter og avgifter ligger på samme nivå som i 2004, men regjeringen vil øke skattene for dem med stor formue, og foreslår å fjerne 80-prosentregelen i formuesskatten og øke formuesverdien av næringseiendom. Samtidig foreslås det å øke bunnfradraget i formuesskatten og redusere arveavgiften for de fleste.

Renteuenighet

Det er langt mellom de sterkt kritiske røstene til budsjettet, som Soria Moria-kameratene skal gå til valg på neste høst. Opposisjonen gir riktignok forslaget en lunken mottakelse. Høyre-leder Erna Solberg mener at skatteskjerping for små og mellomstore bedrifter definitivt ikke er veien å gå i en tid med krise i finansmarkedene og økende uro for arbeidsplassene i Norge.

– Dette bidrar ikke til at sentralbanksjef Svein Gjedrem kan sette ned renten. Derfor er ikke budsjettet et svar på landets utfordringer, sier Solberg.

NHO, HSH og Bedriftsforbundet er alle kritiske, mens LO-leder Roar Flåthen mener derimot ar budsjettforslaget ikke vil føre til en høyere rente. Han får støtte fra økonomieksperter som mener at bruken av oljepengene ikke vil presse renten høyere opp.

Budsjettvinnerne

Utbygging, drift og vedlikehold av vei- og jernbanenettet får et løft. Til veiformål forslår regjeringen over 17 milliarder kroner. Til jernbaneformål foreslås det til sammen 8,84 milliarder kroner, som er drøyt 1,3 milliarder kroner eller 17,4 prosent mer enn i endelig budsjett i år.

Helsesektoren ser også ut til å bli en av budsjettvinnerne i statsbudsjettet. 6,5 nye milliarder skal gi økt pasientbehandling, jevnere fordeling og bedre drift ved sykehusene. Bevilgningene til forskning blir økt med til sammen 1,6 milliarder kroner, mens bevilgningene til fattigdomsbekjempelse blir økt med 1,25 milliarder kroner.

Soria Moria-brudd

KrF-leder Dagfinn Høybråten reagerer på manglende prioritering av eldreomsorg og det han kaller en avlysning av fattigdomsløftet.

Selv statsminister Jens Stoltenberg (Ap) må innrømme at han ikke er kommet helt fram Soria Moria slott med det fjerde og siste budsjettet i stortingsperioden. (©NTB)