- Vi har ennå langt igjen

Spesielt skuffet er Norsk filmforbunds leder Sverre Pedersen over pengene til styrkingen av de regionale filmsentrene. Allerede under filmfestivalen i Venezia tidligere i år varslet kulturminister Trond Giske pressen om at filmmiljøene utenfor Oslo-området skulle få mer penger i neste års statsbudsjett.

- Jeg hadde håpet på en djervere satsning, sier Sverre Pedersen, leder i Norsk filmforbund. Foto: Nordnorsk Filmsenter.

Det var en forventningsfull Sverre Pedersen som finleste tallene da statsbudsjettet ble lagt frem i formiddag. Forventningene ble ikke innfridd.

- Jeg hadde håpet på en djervere satsning på de regionale sentrene fordi jeg mener at det er viktigere for å ta hele landet i bruk å gi en bedre og mer mangfoldig norsk filmproduksjon.

Tynt

Regjeringen foreslår å gi 10,6 millioner kroner i økte tilskudd til de regionale filmsentrene i 2009. Hvordan midlene fordeles vil avgjøres gjennom en søknadsrunde der hvert enkelt filmsenter søker om midler.

- Når man vet at det er tolv filmsentre som skal slåss om de millionene, er det klart at det blir en liten endring, sier Pedersen.

På Nordnorsk filmsenter er styreleder Kjell Are Johansen klar til å slåss om en del av kaka, men avventende i forhold til hva de økte bevilgingene vil ha å si for neste års filmproduksjon.

- Vi er veldig spent på hvordan tildelingen av de neste ti millionene vil være. De som søker om støtte hos oss har til nå følt at det har vært lite midler. Jeg håper at det kan føre til mer midler til filmskapere i Nord-Norge, sier Johansen.

Også på Midtnorsk filmsenter er stemningen håpefull.

- Vi vet jo ikke hva vår region får ennå, men vi jobber med å bli mer synlige på filmkartet.

En økning i bevilgningene vil føre til at vi kan gi ut mer penger i hver søknadsrunde. Nå er det mange som vi gjerne ville gitt penger som ikke får det, og mange burde fått mer, sier daglig leder Heidi Sandberg.

Ambisiøse mål

I 2001 gjennomførte den forrige regjeringen filmreformen 2001, noe som ses som et skille i satsingen på norsk film. I 2005 fulgte Giske opp med en offensiv filmpolitikk, som de siste årene blir trukket frem av kulturministeren som glanseksempelet på vellykket rød-grønn norsk kulturpolitikk.

Siden den rødgrønne regjeringen tok over i 2005 har bevilgningene til norsk film økt med 157 millioner kroner. Norsk filmindustri har fordoblet antallet spillefilmer siden 90-tallet, og publikumstallet har økt tilsvarende. Målet er 25 norske kinofilmer i året, og at 25 prosent av filmene det norske kinopublikummet ser skal komme fra hjemlandet. Nå ligger antallet filmer på mellom 21 og 22 filmer i året, mens publikumstallet ligger på 17 prosent.

En årsak til at det til nå har blitt satset lite på å utbygge de regionale sentrene har vært at kulturdepartementet bevisst har ønsket å styrke det sentrale filmmiljøet. Giske har sagt at han vil prioritere de sentrale tiltakene. Han har vært redd for at en for sterk satsning i regionene vil trekke vekk kraften fra sentrum.

Sverre Pedersen i Norsk Filmforbund er uenig i prioriteringen.

- Disse store målene vi har er vi avhengig av at regionene får en sterkere posisjon for å kunne realisere de ambisiøse målene vi har i norsk filmbransje. Da må det enkelte filmsenteret ha en annen økonomi enn en 2-4 millioner som de har nå. Med de midlene som er i dag blir det en sterk tendens til å smøre tynt utover. Det gjør det vanskeligere for de som driver med film i regionene å leve av filmproduksjon, argumenterer Pedersen.

Edruelighet

Han oppfordrer bransjen til å være sobre i forhold til hva de nye midlene skal brukes til.

- Det er viktig at man gjør en edruelig analyse. Jeg er ikke tvil om at det fortsatt er et godt stykke å gå før vi har et bærekraftig nivå for norsk film. Det er den store bredden som er nødvendig for å ha en kvalitetsutvikling som gjør at vi kan nå målene, sier Pedersen.

Les mer om statsbudsjettet på Startsiden.