Katzenjammer overbeviste på by:Larm i februar. Foto: Marcus Ramberg
Herlig kattejammer
<pDa jeg så Katzenjammer på by:Larm tidligere i år sto det raskt klart at å forlate konserten ville måtte gjøres helt på egen risiko.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Le Pop»
Akkurat som du bør tenke deg godt om før du hopper av en karusell i full fart. Bare instrumentskiftene mellom Solveig Heilo, Anne Marit Bergheim, Turid Jørgensen og Marianna Sveen fremstod som øvelser av C-momentformat.
Deretter har ryktene om denne kvartetten spredd seg over det ganske land, godt hjulpet av den kriminelt fengende radiohit´en «A Bar In Amsterdam».
At Katzenjammer er en sensasjonell liveattraksjon er altså allerede etablert.
Da de spilte på Down on the Farm i sommer, sto jeg sammen med et knippe av de utenlandske artistene, som på rekke og rad strakk armene i været.
Populærmusikkhistorien er likevel strødd med artister som oppleves som fantastiske der og da, men som ikke lykkes med å feste sin originalitet til tape i studio.
Derfor er det svært gledelig å kunne slå fast at Katzenjammer, muligens med hjelp av produsentene Mike Hartung og Kåre Chr. Vestrheim, har lykkes med å gjøre debutalbummet «Le Pop» til noe vesentlig mer varig enn en souvenir for alle som blir overbevist av konsertene deres.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Le Pop» er således en fordomsfri miks av ymse Øst-Europeisk folkemusikk, The B-52's, søstrene Kate & Anna McGarrigle, vindskeiv bluegrass, countryblues (på det skjulte kuttet som dukker opp etter sistesangen, «Mother Superior») og et tivoliorkester på kanten av stupet.
Alt sammen aldeles utmerket spilt og sunget.