Tore Andre Flo er én av flere norske spillere som har slitt benken i utlandet. Foto: AP Photo/Cesar Rangel.
Tilbakeblikket:Benkelandslaget
<pNorske utenlandsproffer flommet over – men mange livnæret seg gjennom benkesliting. Tore André Flo gikk ut mot manager Vialli. Slik var Norges Premier League for ti år siden.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
På det meste hadde Norge 22 spillere i Premier League. Året var 1998, landslaget tilhørte fremdeles verdenstoppen, Nils Johan Semb var fersk landslagstrener, og alt skulle være fryd og gammen – men nei.
Nordmennene hadde en tendens til å fylle benkene og tribunene, heller enn førsteelleverne. Bekymringen meldte seg i tiltagende grad hos journalistene og Nils Johan Semb da EM-kvalifiseringskampene mot Slovenia og Albania sto på trappene.
Hvordan kunne Premier League-lagene vrake Norges beste menn?
VG skrev det på kontoen for ”skader, formsvikt eller trenerens luner”.
United-reservene
Ole Gunnar Solskjær hadde rukket å seriedebutere for Manchester United med to scoringer, men nyinnkjøpte Dwight Yorke hadde bidratt til å sette mesterligahelten på benken i fire av syv kamper. Sunny var i godt selskap. Mens Ronny Johnsen til en forandring var skadet, var Henning Berg fjerdevalg blant stopperne.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenStig Inge Bjørnebye var langt fra fast inventar for Liverpool, men Vegard Heggem hadde nettopp returnert fra hvilefravær med godt spill mot Chelsea. Verre var det med Øyvind Leonhardsen, som bare sporadisk tilkom spilletid.
Leo var til overmål utelatt fra landslagstroppen. Det falt Leo unaturlig.
– Jeg registrerer at andre har fått plass som ikke spiller fast på sine klubblag, men jeg respekterer avgjørelsen, bemerket indreløperen overfor VG.
Elsket, men frustrert
Espen Baardsen var imidlertid førstevalg for Tottenham, Alf Inge Håland taklet fast for Leeds, og rundt på Sheffield Wednesdays foretrukne midtbane vandret Petter Rudi.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen den beste var benket. Tore André Flo. Mannen som Chelsea-manager Gianluca Vialli hadde lovpriset en snau måned tidligere, fliset opp bakdelen til fordel for Pierluigi Casiraghi, Viallis landsmann og kommende premieflopp.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Supporterne elsker Flo, klubben elsker Flo, og jeg elsker ham også, hadde Vialli sagt noen uker tidligere.
Men mannen han elsket, var fastgrodd i hans egen benk. Det avstedkom sjelden managerkritikk fra Stryns store sønn, som i et intervju med den grovkornede tabloiden The Mirror lot frustrasjonen få utløp.
Fryktet for landslagsplassen
– Jeg kommer til et punkt der jeg ikke kan fortsette som nå. Jeg er ikke villig til å ofre landslagsplassen til fordel for Chelsea. Det blir i så fall omvendt, sa han og fulgte opp:
– Vialli sier hele tiden at jeg er en god spiller, men han velger andre spillere enn meg. Det er frustrerende.
Noen spøkte med at Viallis benk var bedre enn førsteelleveren.
Flo var i dialog med landslagssjef Semb. Det rådet en viss forståelse i fedrelandet av at kombinasjonen jevnlig benkesliting og landslagsspill hørte dårlig sammen – det fantes i det minste grenser.
– Jeg må ha jevnlig kamptrening på høyt nivå for å forsvare landslagsplassen, sa Flo og var ikke fremmed for å bytte klubb.
I Fotball-Europa sto flere siklende med sjekkheftene.
Les mer om Premier League på Startsiden
