Overgrep på alle barnehjemNekter å gi erstatning

Dette fremkommer i en rapport som Fylkesmannen i Finnmark fikk på bordet 25. september i år. Konklusjonen er at barnehjemsbarn har vært utsatt for omfattende seksuelle og emosjonelle overgrep i perioden mellom 1954 og 1992.

Utvalget, som ble ledet av sorenskriver Ingrid Røstad Fløten, anbefaler finnmarkskommunene å etablere en felles erstatningsordning. Utvalget skriver at «sakene bør kunne avsluttes på en verdig og god måte ved at det offentlige tar ansvar for feil, forsømmelser og overgrep».

Nekter erstatningsansvar

Ordfører Geir Bakken i Alta erkjenner ikke erstatningsansvar overfor barnehjemsbarna. Foto: Alta kommune.

Men fremdeles nekter flere kommuner å utbetale erstatning. Blant de kommunene som tidligere har nektet å utbetale erstatninger, er Alta kommune. Dette til tross for at to av fem barnehjem befant seg i Alta.

- Vi har tidligere sagt at vi ikke oppretter erstatningsordninger. Det er først og fremst de private kristne institusjonene som har drevet barnehjemmene, som har ansvar, sier ordfører Geir Bakken i Alta til ABC Nyheter.

- Men har dere ikke et moralsk ansvar?

- Det er klart vi har et ansvar, men vi har som sagt ikke behandlet rapporten ennå.

- Du innrømmer at kommunen har et ansvar, men avviser samtidig å gi erstatninger?

- Jeg kan bare vise til behandlingen i formannskapet om 14 dager.

Lover erstatninger

Ordfører Svein Dragnes i Vadsø kommune lover erstatninger. Foto: Vadsø kommune.

Blant de barnehjemmene som er gransket, finner vi Vårsol barnehjem i Vadsø. Ordfører Svein Dragnes i Vadsø kommune lover, i motsetning til Alta-ordføreren, at de som har opplevd overgrep, skal få utbetalt erstatning. I tråd med utvalgets anbefalinger ønsker han en fellesløsning.

- Nå skal først rapporten viderebehandles i kommunene. Vi ønsker et felles vedtak fra finnmarkskommunene, der man blir enige om erstatninger.

- Men hva hvis man ikke blir enige?

- Da får hver kommune ta sitt eget ansvar, sier Vadsø-ordføreren, som håper at de har et vedtak på plass i løpet av november/desember.

- Toppen av isfjellet

Heller ikke Tana kommune har behandlet rapporten politisk ennå. Ordfører Frank Martin Ingilæ sier til ABC Nyheter at kommunen neppe har noe juridisk ansvar

Ordfører Martin Ingelæ erkjenner at Tana kommune har et moralsk ansvar for barnehjemsbarna. Foto: Tana kommune.

- Derimot har vi et moralsk ansvar for de forferdelige tingene som skjedde på barnehjemmene.

I likhet med Vadsø-ordføreren ønsker han en fellesløsning.

- Noe av problemet er at vi ikke vet hvor mange det dreier seg om. Det har vært relativt få informanter til rapporten, og det vi ser det kan være toppen av isfjellet. Men hvis ikke kommunene blir enige om dette, så tror jeg det er uaktuelt å gi erstatning på egenhånd.

Alvorlige mangler ved omsorgen

Granskingen gjelder for perioden fra 1. juli 1954 til 31. desember 1992. Fem barnehjem er omfattet av granskingen. Det gjelder Betania/Furuly barnehjem og Korsfjorden barnehjem i Alta, Hans Schanches Minne og Tana guttehjem i Tana, samt Vårsol barnehjem i Vadsø.

De konkluderer med at det har forekommet overgrep av voldelig og seksuell art, og at det har vært «alvorlige mangler ved omsorgen ved barnehjem i Finnmark».

Utvalget skriver i rapporten:

«Ved de barnehjem det skal ha forekommet flest overgrep, er det et gjennomgående trekk at krenkelsene skjedde i et regime preget av manglende beskyttelse for barna, og liten grad av emosjonell tilstedeværelse fra de voksne. De alvorligste overgrepene er seksuelle overgrep begått av voksne ansatte, herunder sivilarbeidere.»

Ikke overrasket

Prosjektleder Kai Stene i Prosjekt Oppreisning er ikke overrasket over konklusjonene i rapporten.

- At det har vært overgrep på alle barnehjem i hele fylket er helt sammenfallende med andre rapporter, og er således like nedslående som ellers i landet.

I Finnmark har barnehjemsbarn ikke hatt noen ordning å søke på. Og selv om flere kommuner sier nei til erstatning, mener Stene at håpet ikke er ute. Hans erfaring er at kommuner som nekter, til slutt gir etter og slutter seg til eventuelle ordninger.

- Jeg vil si en ting: Det er en misforståelse at dette kun gjelder gamle saker. Forholdene har vært like ille på 70- og 80-tallet som tidligere, og den yngste vi har kontakt med er 17 år.

Prosjekt Oppreisning er et nasjonalt ressurs- og kompetansesenter for mennesker som har opplevd omsorgssvikt eller overgrep mens de som barn var under offentlig omsorg.