Administrerende direktør Are Willersrud tilbyr sine ansatte lese- og skrivekurs. Foto: Stein Ove Korneliussen.
Lærer sine ansatte å lese
<pAre Willersrud innså at lese- og skriveferdighetene blant mange ansatte var for dårlig.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Administrerende direktør Are Willersrud lette egentlig etter årsaker til det høye sykefraværet da han innså at flere av de ansatte hadde lese- og skrivevansker.
Willersrud leder den norske avdelingen av nederlandskeide Draka Comteq Norway AS som produserer datakabler. Han kom med en tilfeldighet borti problematikken mens han lette etter tiltak som kunne få ned sykefraværet blant de ansatte, som hadde økt fra å ligge på under 5 prosent til over 10 prosent i 2004.
- Det handler ikke om evner
Willersrud mener at det er mange tabuer forbundet med slike vansker, og at folk nødig innrømmer at de har problemer.
- Det slo meg at vi også har de problemene som jeg leste om. De som sliter med lese- og skrivevansker bruker mye energi på å skjule det. Det er ”lov” og akseptert å snakke om at man har problemer med matematikk eller data for eksempel, men det er atskillig verre å innrømme at man har problemer med lesing og skriving, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Det handler ikke om hvilke evner man har eller ikke har. Når du har jobbet 22 år på et verksted hvor du knapt nok har skrevet et ord, sier det seg selv at det ikke er så lett å skrive lenger.
Han fant ut at noe måtte gjøres, og i samarbeid med VOX og AOF bestemte bedriften seg for å undersøke hvordan det stod til med lese- og skriveferdighetene. De ansatte ble tilbudt en test, og på bakgrunn av resultatene ble det bestemt hvem som skulle tilbys kurs. Det var opp til hver enkelt om de ville ta et slikt kurs eller ikke.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Utrolig nyttig
Helge Nilsen er storfornøyd med kursene. Foto: Stein Ove Korneliussen.
52-årige Helge Nilsen var en av dem som var skeptisk til å ta et lese- og skrivekurs, men som likevel valgte å melde seg på. Han har utelukkende positive erfaringer.
- Jeg gikk ut av skolen i 1972, og jeg har innsett at det er utrolig mye jeg har glemt når det gjelder skriveregler. Jeg bestemte meg derfor for å ta et kurs. Det var utrolig nyttig, og jeg fikk en masse aha-opplevelser under kurset. Du må huske på at jeg har jobbet i produksjonen her i 29 år, og jeg hadde ikke lenger noe forhold til for eksempel verb og pronomen.
Artikkelen fortsetter under annonsenNilsen fikk egentlig vite at han ikke trengte et slikt kurs, men han bestemte seg likevel for å gjennomføre kurset.
Han fikk selskap av elleve andre da de meldte seg på og gjennomførte et 60-timers grunnleggende lese- og skrivekurs.
Ni av de tolv var så fornøyde at de spurte om vi kunne sette opp et nivå 2-kurs, og seks av de ni har faktisk gjennomført nivå 3.
Økt motivasjon og selvtillit
Willersrud hevder at fremgangen har vært markant. Han sier samtidig at selv om de ikke har evaluert kunnskapene de ansatte har tilegnet seg i løpet av kurset, er de likevel veldig fornøyde.
- Det viktigste for oss er den økte motivasjonen og selvtilliten mange får når de plutselig behersker noe så viktig som dette.
Bedriften brukte mellom to og fire måneder til å la tanken om lese- og skrivekurs ”modne seg”. De trykket opp plakater og flygeblader som de hengte opp og delte ut. Selv blant de som takket ja til et kurs, var skepsisen stor.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
- Slike vansker er ikke så lett å snakke om. Første kursdag møtte de opp med relativt krum nakke, men allerede dag to var stemningen totalt forandret. Flere av deltakerne har sagt at dette var det beste de har gjort noen gang.
En av tre sliter
En leseundersøkelse har konkludert med at en tredel av den norske voksne befolkningen har leseferdigheter som av internasjonale eksperter er definert som utilstrekkelige i forhold til lesekravene i dagens arbeids- og hverdagsliv.
Mellom 8 og 9 prosent av voksne i aldersgruppen 16 – 65 år befinner seg på det som er definert som laveste nivå (nivå 1) på prosa- og dokumentskalaen.
Voksne under 45 år har klart bedre leseferdigheter enn de i aldersgruppene over 46 år. Den yngste aldersgruppen (16 – 65) oppnår et svakere gjennomsnittsresultat enn voksne mellom 21 og 30 år, men er bedre lesere enn de over 46 år.
Kvinner er flinkere enn menn til å lese prosatekst. Forskjellen er imidlertid bare statistisk signifikant i aldersgruppene under 46 år. Menn leser dokumenttekst bedre enn kvinner, men det er bare i aldersgruppene over 46 år at denne forskjellen er signifikant.
