- Voldtekt er ikke det verste

Å si at voldtekt er det verste som kan skje en kvinne er fordomsfullt, mener Anna Svensson.

- Jeg trenger ingen som er sterkere enn meg som kan slåss for meg, sier Anna Svensson.

- Jeg trenger ingen som er sterkere enn meg som kan slåss for meg, sier Anna Svensson.

I en ny bok går hun til frontalangrep på en voldtektsdebatt som hun mener stigmatiserer kvinnene den prøver å beskytte. I den svenske feministantologien «F-ordet», skriver hun om sin kamp mot de som mener at de taler på hennes vegne.

- Jeg måtte slåss for min overbevisning om at jeg kunne få det bra igjen, og jeg måtte slåss for å beholde min oppfatning av meg selv.

Når Anna Svensson nå sier at hun har det bra, er det mange som ikke tror henne.

- De beskylder meg for å lyve for meg selv, forteller hun.

Verre enn å dø

Før Anna Svensson ble voldtatt tenkte hun det samme som de fleste andre.

- Majoriteten av kvinner tror at det å bli voldtatt er verre enn å dø. Det har jeg også sagt. Før jeg ble voldtatt tenkte jeg intellektuelt at det måtte være det verste som kunne hende, forteller hun.

Det var først etterpå at hun forstod hvor ødeleggende et samfunn som bærer disse holdningene er for en som selv har opplevd voldtekt.

- Det var vanskelig for meg å forstå at jeg kunne få det bra igjen etter å ha blitt voldtatt, når verden rundt meg ikke trodde det.

- Det var vanskelig for meg å forstå at jeg kunne få det bra igjen etter å ha blitt voldtatt, når verden rundt meg ikke trodde det. Å møte overbevisningen om at en voldtatt kvinne er ødelagt er ikke hyggelig, sier Anna Svensson til ABC Nyheter.

Umyndiggjør voldtatte

Svensson kritiserer det hun mener er en umyndiggjøring av voldtatte kvinner i samfunnsdebatten, og mener man gjør det vanskeligere for kvinner å bearbeide voldtekter når de plasseres i rollen som ofre.

- Å stemple kvinner som har opplevd seksuelle overgrep som ofre er å ta fra dem sin styrke og retten til å kjempe for seg selv, sier Svensson.

«Å kalle meg et voldtektsoffer er å se på meg med øynene til den som voldtok meg. Da er jeg fremdeles hans offer», skriver hun.

Svensson mener at holdningene til voldtatte kvinner forutsetter en grunnleggende ide om at kvinnens verdi henger sammen med hennes seksualitet.

- I påstanden om at en voldtatt kvinnes liv er ødelagt ligger budskapet om at hennes oppgave er å beskytte sin seksualitet latent, selv om ingen sier det rett ut. Det er å si at hennes verdi ligger i hennes kjønn, påstår Anna Svensson.

- Mange snakker om at voldtekt er en maktutøvelse, men det er også en maktutøvelse å si at nå er livet ditt over, påpeker hun.

Å se premisset

Forfatter Petra Östergren er redaktør for «F-ordet». Hun tror at Svensson har gjennomskuet voldtektsdebatten på et punkt der debattantene selv ikke er bevisste.

- Anna ser hvordan vi reproduserer disse tankene om hva voldtekt handler om. Vi tar det for gitt at voldtekt er det verste som kan skje en kvinne, uten å se på hvilke ideer som ligger bak dette. Jeg tror at redselen kvinner har for voldtekt er vesentlig annerledes enn den menn har. Vi kjenner en sårbarhet. Forståelsen av at en kvinnes verdi er knyttet til hennes seksualitet er så grunnleggende i vår kultur at vi ikke setter spørsmålstegn ved det, sier Östergren.

«Jeg syntes at det verste som kunne hendt meg er om kjæresten min, mamma eller min beste venn døde», skriver Anna Svensson i sin artikkel.

Jeg syntes at det verste som kunne hendt meg er om kjæresten min, mamma eller min beste venn døde.

Petra Östergren er enig, men presiserer at hun tror at voldtekt oppleves forskjellig fra tilfelle til tilfelle.

- Min mamma ble myrdet da jeg var 22 år gammel. For meg er det det verste som kan hende en kvinne, sier Östergren.

Hva er et offer?

Det tok et år før Anna begynte å anerkjenne hva som hadde hendt med henne. Først tenkte hun at voldtekten egentlig var hennes skyld, og da telte den ikke.

- Jeg klarte ikke å se meg selv som voldtektsofferet, forteller hun.

«Jeg kunne ikke akseptere hva som hadde hendt, fordi da var jeg en av de som hadde et liv som var ødelagt», skriver Svensson.

Det var da hun møtte kvinner som hadde blitt utsatt for det samme at Anna virkelig ble konfrontert med sine egne holdninger.

- De fikk meg til å revurdere hva som er svakhet og styrke. Jeg møtte jenter som jeg beundret, og som jeg aldri kunne se som ofre. Da jeg klarte å ta følelsene mine ned på jorden ble det veldig åpenbart at disse menneskene ikke er ofre, og at det var opp til meg å avgjøre hvordan livet mitt skulle være. Når jeg forstod at det kunne gå bra med meg ble jeg lettet, men også sint fordi jeg hadde sløst bort så mye tid på å tenke annerledes, sier Svensson.

- Man vil jo ha det gøy

Hun håper nå på en mer nyansert voldtektsdebatt, men ser risikoen for at enkelte vil kunne oppfatte påstanden om at voldtekt ikke er det verste som kan skje en kvinne, som bagatelliserende.

- Det er jo lettere for meg å si dette, fordi jeg selv har opplevd voldtekt. Jeg vil ikke bagatellisere, og jeg synes ikke at jeg gjør det heller. Jeg vil åpne debatten.

Nå ønsker Anna Svensson å fortelle jenter som må gå igjennom det samme som henne, det hun selv kunne trengt å høre.

- Å bli voldtatt er ikke det verste. Man vil jo ikke dø. Man vil ha det gøy og bra. Livet fortsetter. Det vil være tøft, men du vil kunne bli lykkelig igjen, kanskje på flere nivåer enn det du kunne før. Livet er for kort til at man kan la det bli ødelagt, sier hun.



Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter.

Her finner du regler for kommentering.

Tor Strand, redaktør

Diskuter artikkelen her:

comments powered by Disqus

Hva kan vi bli bedre på?

Dine synspunkter er viktige i vårt kontinuerlige arbeid med å forbedre Startsiden. Derfor ber vi deg bruke cirka 3 minutter på en kort spørreundersøkelse.

Ja, jeg kan delta
Nei takk

Hilsen oss i Startsiden