Sykkeltyvene

Gode naboer hadde invitert meg på krabber fra Hitra. Det sier man ikke nei til. Det er vel heller ingen hemmelighet at når nordmenn spiser krabber, drikker de sjelden sitronbrus til maten - snarere tvert imot. Som om ikke alt dette var mer enn nok, overtalte en av gjestene meg til å avslutte kvelden på Lorry, selv om klokken krøp mot to om natten. Det skulle man sagt nei til. Klokken et eller annet sitter jeg ved et utebord med en sigarett i høyre hånd og mobilen i venstre. Nedover gangstien kommer en syklist, og jeg har ingenting imot syklister, så lenge de oppfører seg som folk og ikke kjører gris.

Denne syklisten kjører ikke gris i det hele tatt, han sykler ganske så sakte på sin knallrøde sykkel, og akkurat idet han passerer - hva gjør han da? Han snapper mobilen ut av hånden min. Ettersom jeg er midt i en samtale jeg ikke har tenkt å avslutte ennå løper jeg etter fyren, mens jeg leverer noen gloser som helt bestemt ikke står i Nasjonal Læreplan for barneskolen. Nå har han selvsagt satt opp farten og kjører skikkelig gris, med en rasende fyr to meter bak, full av krabber fra Hitra og altså midt i en uavsluttet mobilsamtale. Jeg rekker å observere at syklisten har langt, svart hår til nedenfor skuldrene, latinamerikansk utseende, blå jeans, slank kroppsbygning og lang brun jakke. I tillegg til dette er han altså nå i besittelse av min mobiltelefon.

Trenden med mobile, men miljøvennlige kriminelle, har altså kommet til Norge. Man skal være ganske happy for at jeg hadde fått i meg såpass med krabber, for hvis jeg hadde vært en moderat mann i matveien kunne jeg kanskje nådd ham igjen, og muligens opplevd det en annen person opplevde da han ble frastjålet lommeboken i en bar i Pilestredet: Han oppdager tyven idet han er på vei ut døren, de veksler blikk en brøkdel av et sekund og dermed begynner jakten, to menn som speedbåter i natten, i full fart nedover mot Ibsen-tunnelen. Kjeltringen kaster til slutt fra seg lommeboken men vår mann fortsetter av testosteronbaserte årsaker å løpe etter, hvorpå herr Skurk lynraskt snur seg og vår mann plutselig har en langbladet kniv tvers gjennom hånden. Ingen lommebok eller mobiltelefon er verdt den slags.

Hva mobilen er verdt for tyven kan man også lure på, ettersom den forvandles til en verdiløs plastikkbit så fort håndsettet låses via sperring av IMEI-koden. Man kan visstnok utvinne 22 gram gull av kretskortene fra ca. 2000 mobiltelefoner, men da skal man jaggu sykle kjempelangt for å få en brukbar årsinntekt. Han kan muligens kose seg med mine feriebilder, men hverken Mariann Aas Hansen eller Kåre Conradi figurerer på noen av dem.

Når jeg forteller om episoden til venner får jeg vite at slike ting er «helt vanlig i utlandet», for eksempel i Liverpool. Der, og andre steder, går man med håndlenke på mobilen. Så hvis jeg da hadde hatt en slik lenke ville jeg muligens bli slept som et frådende villsvin etter en rød sykkel nedover Hegdehaugsveien, full av krabber og forbannelser, inntil syklisten eventuelt hadde tryllet fram et nyslipt samuraisverd fra bagasjebrettet og kappet hånden min ved håndleddet, eventuelt ved albuen, og mine sjanser for å komme på oldboys-landslaget i basketball hadde minsket med ytterligere 50 prosent.

I Italia kjenner man problemet med mopedister og scooterkjørere, de kommer som illsinte veps, rett ut fra ingenting, sneier rett forbi og kapper damenes veskehåndtak med et hissig lite snapp, for deretter å forsvinne i horisonten i en sky av eksos. Trenden med mobile, men miljøvennlige kriminelle, har altså kommet til Norge. Som syklister forurenser de jo ikke det ytre miljø, de slipper ikke ut CO2, vi snakker om bærekraftige kjeltringstreker her. De holder seg i god fysisk form, men de kommer til å skape temmelig mye irritasjon for folk som har spist for mange krabber eller generelt ikke passer på verdisakene de holder i hånden på nattestid.

Mitt råd er å ikke følge etter. Du kan komme til å knuse nesa på folk i affekt, noe som er totalt meningsløst uansett, og dermed er det du som sitter i spjellet med frynsete omdømme, mens syklisten sannsynligvis får en samledom for grovt tyveri av 19.723 mobiler, kanskje en samfunnsstraff på 30 timer der han maler gjerdene rundt en barnehage, eventuelt hospiterer på et sykkelverksted, hvor han kan lære å trimme en offroad-sykkel så rått at han lett unnslipper enhver overvektig femtiårig nordmann som har nettopp har spist for mye, hvilket de fleste nordmenn har.