Steve Cropper & Felix Cavaliere: «Nudge It Up A Notch» (Concord/Stax)

Skru opp volumet!

<p class="hidden"> </p>
 

<pDet nye albumet til Steve Cropper & Felix Cavaliere er tema i ukas Blues Groove, som denne gangen kunne vært omdøpt til Soul Groove.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nevn plateselskapet Stax for noen med lidenskap for soulmusikkens gullalder på 1960- og 70-tallet, vedkommende vil garantert bli fjern i blikket.

Da Stax-konglomeratet gikk konkurs i 1975 var det ikke bare slutten på et selskap, men en epoke i amerikansk populærmusikk. Selskapet og platestudioet holdt til i Memphis, Tennessee, og rekrutterte lokale talenter fra Memphis og omegn. Musikken fra Stax ble til i samklang med hva som rørte seg i den afroamerikanske befolkningen i sørstatene under kampen for borgerrettighetene. Soulmusikken fra Stax i Memphis avspeilet utviklingen av svart identitet på en annen måte enn soul fra konkurrenten Tamla Motown i nordstatsbyen Detroit, Michigan. Motown markedsførte seg som The Sound of Young America. Det var smart, fengende afroamerikansk popmusikk produsert for å selge til hvite ungdommer.

«Nudge It Up A Notch»«Nudge It Up A Notch»

Musikken til Stax kom rett fra de svarte kirkene, juke jointene og bomullsåkerne, og hadde mer til felles med den svette funken til James Brown enn med Motown. At de også kom til å selge plater til hvit ungdom på begge sider av Atlanterhavet var bare et bevis på kraften i musikken. Det var Otis Redding som for alvor satte Stax Records på kartet. I fire hektiske år frem til han omkom i en flyulykke i desember 1967, var han eneste utfordrer til Mr. Dynamite, the hardest working man in the business; The Godfather of Soul: James Brown.

I 1969 inngikk Stax ny distribusjonsavtale og satset på LP-markedet og bygde etter hvert opp The Staple Singers, Johnnie Taylor og ikke minst Isaac Hayes, til superstjerner. De som tidligere hadde vært ryggraden i Stax' studioinnspillinger, soul-komboet Booker T & The MGs, gikk i oppløsning. Steve Cropper, gitar, Booker T. Jones, orgel, Donald «Duck» Dunn, bass og Al Jackson, Jr. trommer var bakmennene på nær sagt alle de klassiske Stax-innspillingene fra før 1969.

De var hjertet i Stax, og med to hvite og to fargede musikere, var de det første kjente integrerte bandet i USA. Om de ikke hadde gjort noe annet, så står de for evig og alltid som giganter i rock'n'roll-historien med den tidløse genistreken «Green Onions» fra 1962 - USAs egentlige nasjonalsang, som John Belushi i sin tid utropte den som.

Cropper og Felix Cavaliere på Stax

Men de gjorde altså en del annet. De var musikerne på Eddie Floyds «Knock On Wood», selvsagt på Otis Reddings «(Sittin') On The Dock Of The Bay», som gitarist Steve Cropper også er medkomponist på. Akkurat som på «In the Midnight Hour», Wilson Picketts signaturlåt som ble spilt inn for Atlantic i Stax studio med Stax-musikerne.

Da Steve Cropper forlot Stax ble han etterspurt både for sin markante rytmegitar og strategiske soloer og produsentevner for alt som kunne krype og gå i rock, blues og soul. Bare noen få album har han fått gitt ut, og ingen har kunnet måle seg med hans Stax/Volt-utgivelse «With A Little Help From My Friends» (1969).

For en gammel soulentusiast er det derfor en aldri så liten begivenhet at Steve Cropper gjør mye vesen av seg på en fersk plate. Ekstra høytidelig er det også at denne platen er utgitt på det gjenoppståtte Stax Records som har eksistert ett års tid, med den originale fingerknips-logoen relansert av de nye eierne Concord.

Albumet er riktig nok ikke innspilt i Memphis, men i Nashville, i produsenten John Tivens studio. John Tiven er en ringrev som har jobbet i mange år med å veteraner og pionerer fra 1960- og 70-tallets soul og R'n'B i studio igjen, og han kan lyden. Tiven har kjent Cropper i mange år og for å få ham i gang med et soloprosjekt foreslo han Felix Cavaliere som vokalist.

Første samarbeid

De hadde aldri jobbet sammen før, men kjemien med den legendariske sangeren fra italo-soul-rockerne The (Young) Rascals fra New York er upåklagelig. Cavalieres stemme fra låter som «Groovin'» og «Good Lovin'» tilhører 60-tallets soundtrack i like stor grad som Croppers gitar. Det er stilig og svalende retro-soul med Booker T & The MGs instrumentering: Steve Cropper på alle gitarer, Cavaliere på keyboards og en svært Memphis-inspirert rytmeseksjon med Chester Thompson på trommer og perkusjon og Shake Andersen på bassgitar.

I tillegg er det neoklassisk doowop-koring av Mark Williams og N'nandi Bryant. Alle låter er nyskrevne av Cropper, Tiven og Cavaliere, som også produsentteamet. Det ville være rart om de to veteranene ikke trakk på noen av sine tidligere låter, og når Cavaliere synger balladen «If It Wasn't For Loving You» er det som høre en vakker gjenklang av «Groovin'».

Ikke alle låtene treffer like sterkt som akkurat denne og den uptempo, nesten Eagles-aktige åpningen «One Of These Days». Cavaliere har alltid hatt en tendens også til oversukrede, svulstige låter, men det hele oppveies av fire formidable Steve Cropper-instrumentaler av godt gammelt Stax-merke og hvor Cavaliere begrenser seg til oppgaven som funky organist i selskap med verdens desidert kuleste gitarist. Her er det bare å skru opp volumet et hakk til.

Les mer musikk her

Les plateanmeldelser her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her

Finn alt innen musikk på Startsiden

Personvernpolicy