Fjerneste gammaglimt hittil

Den hvite boksen indikerer hvor bildet fra Swift (i teksten under) er hentet fra. <span class="img_comments_right">Foto: DSS/STScI/AURA</span>
Den hvite boksen indikerer hvor bildet fra Swift (i teksten under) er hentet fra. Foto: DSS/STScI/AURA

<pEt gammaglimt som oppstod for 12,8 milliarder år siden ble nylig observert. Stjernen som eksploderte var kanskje en av universets første stjerner, sier norsk forsker.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gammaglimt

Gammaglimt skyldes voldsomme eksplosjoner i universet. 13. september oppdaget Swift-satellitten (NASA) et gammaglimt som viser seg å være blant de fjerneste objekter man hittil har observert i universet.

- Dette gammaglimtet stammer fra en tid da universet var ekstremt ungt og kanskje var dette glimtet var slutten på en av de første stjernene i universet, sier daglig leder for astronomiåret 2009, Andreas O. Jaunsen, til ABC Nyheter.

Unik informasjon om universet

Gammaglimt betegnes som regel med GRB og dato, og GRB 080913 er det fjerneste gammaglimtet som hittil er blitt observert.

- Jo fjernere noe er, jo lengre tilbake i tid ser vi også. Lyset fra dette gammaglimtet ble sendt ut for 12,84 milliarder år siden, og er nesten like gammelt som universet, som er 13,7 milliarder år.

- Det betyr at gammaglimtet som ble observert den 13. september 2008 oppsto i
de tidligste stadier i universet, mindre enn én millard år etter Big Bang, og dermed på grensen av det observerbare univers, sier Jaunsen.

Gammaglimt som har sitt opphav så langt tilbake i tid, kan gi oss unik informasjon om universet og hvordan det har utviklet seg, forklarer Janusen som er forsker ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.

- Gammaglimtene er interessante i seg selv, for å forstå mekanismene som forårsaker kollaps av stjernen og utstrålingen av gammaglimtet. Men mest interessant, i mine øyne, er det å bruke gammaglimt som redskap for å studere universet, for å få info om universet gjennom å studere lyset som har reist gjennom store deler av universet på vei til oss, sier han.

Fingeravtrykk i lyset

For å avgjøre hvor langt tilbake i tid (og hvor langt unna) gammaglimt oppstår måler man lysets farge. For dette gammaglimtet ble arbeidet utført av forskere ved DARK Cosmology Centre ved universitetet i København, som Janusen samarbeider med.

Swifts ultrafiolette og optiske teleskop viser klare stjerner, og røntgenteleskopet fanger glimtet (oransje/rødt)Swifts ultrafiolette og optiske teleskop viser klare stjerner, og røntgenteleskopet fanger glimtet (oransje/rødt)

- Lyset kan for eksempel spres i bølgelengde ved hjelp av et prisme, slik Newton oppdaget. I en regnbue ser vi samme effekten, sollyset spres av vanndamp i atmosfæren og de forskjellige fargene kommer til syne.

- Når et fjernt objekt stråler ut sitt lys, så blir den blå delen av stjernens lys absorbert av gass på veien mellom oss og objektet. Jo lengre borte lyset kommer fra, desto mer lys blir «spist opp» slik at fargen på stjernen blir stadig rødere. Når astronomene finner et veldig rødt objekt er det altså et tegn på avstanden er stor. Spektrometriskemålinger gir en nøyaktig bestemmelse av fargen slik at avstanden kan fastsettes, sier astrofysikieren.

Spektroskopien som blir brukt til å bestemme avstanden til objektet, gir samtidig kunnskap om skyer av gass og støv mellom oss og objektet.

- Gass og støv som stråleglimtet har reist gjennom, lager «fingeravtrykk» i lyset. Disse kan man avsløre ved å gjøre spektroskopiske observasjoner av lyset. Dette er en helt unik måte å studere universet og hvordan det har utviklet seg siden Big Bang, forklarer Janusen videre.

- Gjennom fjerne gammaglimt kan man få informasjon om hvordan forholdene var i universet i dets aller tidligste stadier, når de først stjernene ble antent. Gammaglimt er unike ved at de er så lyssterke og sannsynligvis den eneste måten man kan direkte observere det tidlige universet.

Kan de treffe Jorden?

Gammastråler er den mest energirike strålingen som stjerner sender ut, og gammaglimt er derfor ekstremt energirike.

Hva ville skje om gammaglimt oppstod mye nærmere oss?

- Det kan selvfølgelig tenkes at gammaglimt kan foregå i vår egne galakse, men nyere forskning tyder på at det foregår i galakser som er ganske annerledes enn vår egen Melkevei. Grunnen til at gammaglimt er så lyssterke er at lyset blir konsentrert i en smal stråle, ikke i alle retninger som en vanlig stjerne. Stjernen vil man se fra alle kanter, men her er all energi samlet.

- Hvis vi ligger i den strålens sti, og hvis den var veldig nært oss, i vår del av galaksen, kan man forestille seg at det får effekter for livet på Jorden. Slik stråling er selvfølgelig ikke ufarlig for mennesker. Men det er vanskelig å spekulere i hvor alvorlig det ville være.

- Det er også svært liten sannsynlighet for at Jorden ville treffes av et gammaglimt dersom det skulle oppstå i vår egen galakse, sier Janusen til ABC Nyheter.

Personvernpolicy