EU mister venner i FN

NUPI-direktør Jan Egeland. Foto: Scanpix

- Europa blir utmanøvrert i FN av Kina og andre nye stormakter. Det sier direktør Jan Egeland ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til ABC nyheter, etter en ny rapport som viser oppsiktvekkende fall i verdenssamfunnet for EUs forslag om menneskerettigheter i FN.

EU mister stadig flere alliansepartnere og makt i FN. Kina og Russland øker flokken av sine tilhengere og sin innflytelse når menneskerettighetsspørsmål kommer opp. Det går fram av rapporten fra tankesmia European Council on Foreign Relations (ECFR) i Brussel. Den legges fram idet verdens toppledere, inkludert utenriksminister Jonas Gahr Støre og utviklingsminister Erik Solheim, denne uka er samlet til FNs årlige generalforsamling.

På 90-tallet fikk EU-landene opptil 72 prosent oppslutning i avstemninger om menneskerettighets-spørsmål. I de to siste FN-sesjonene har støtten falt til 48 og 55 prosent. Nedgangen for EU blir fulgt av et jump opp for støtte til kinesernes posisjoner – fra 50 prosent på slutten av 90-tallet til 74 prosent i 2007-2008. Kosovo, Burma, Darfur og Zimbabwe er eksempler på kriser der EU ikke har fått gjennom sine forslag til handling.

Tallfester tendensen

ECFR har for første gang målt EUs fallende innflytelse konkret, ved å telle opp resultater av avstemninger i verdensorganet de siste tiårene. Resultatet forbauser utrederne sett i lys av at EU-landene samlet sett er den største bidragsyteren til utviklingshjelp. De betaler en stor del av FNs budsjett og har forpliktet seg til å yte 80 milliarder dollar i utviklingshjelp i 2010, tilsvarende 440 milliarder kroner.

Bekymrer Jan Egeland

- Dette er meget bekymringsverdig for oss europeere, sier Jan Egeland på telefon fra New York, der han drøfter nettopp slike spørsmål under FNs generalforsamling.

Egeland har omfattende erfaring fra konfliktmegling og var fram til 2006 FNs visegeneralsekretær for humanitære spørsmål og koordinator for nødhjelp

- Vi blir rett og slett utmanøvrert stadig oftere av de nye stormaktene. De spiller på en tendens i global tidsånd som ikke går i de vestlige landenes favør, konstaterer han.

- Selvforskyldt

Det er ikke lenger Vesten mot Resten. Det er Europa mot resten av verden. (Frustrert EU-diplomat i rapporten.)

Verst har tilbakeslaget for EU vært i menneskerettighetsrådet under generalforsamlingen. Der har EU de siste årene tapt over halvparten av avstemningene.

Tilbakegangen i EUs påvirkning i FN er delvis selvforskyldt, skriver forfatterne, Richard Gowan og Franziska Brantner ved ECFR. EU er altfor innadvendt, mener de, og konkretiserer:

Bare i New York har EU 1000 interne koordineringsmøter hvert år – framfor å snakke med andre.

Trass i at EU-land til enhver tid har fire-fem seter i FNs sikkerhetsråd, mister EU politisk troverdighet. Kina og Russland har økende tiltrekningskraft

Står på suverenitet

Rapporten deler opp FNs medlemsland i grupper, hvorav den største består av 85 stater (44 prosent av FNs medlemmer) som svinger fra sak til sak. Blant disse er de islamistiske landene mest konsekvent mot EUs synspunkter. Norge er plassert blant EUs nærmeste venner i gruppa «det utvidede Europa».

Mest motbør får EU fra en liten gruppe land bestående av bare 19 stater. Men det er ikke hvilke som helst stater. Blant dem er Kina, som har en befolkning som består av en sjettedel av menneskeheten. Med i denne klubben er også Russland, Nord-Korea, Libya, Somqalia, Zimbabwe og regionale makter som Egypt. Disse står fast på at suvereniteten til FNs medlemsland må respekteres, framfor at FN skal gripe inn utenfra mot overgrep innad i enkelte land.

EU-visjoner og krig mot terror

Forfatterne kritiserer EU for å være for dårlig til å kommunisere sine visjoner for internasjonale løsninger. EUs FN-diplomati er ofte ut til å være defensiv der den skulle vært visjonær.

NUPI-direktør Egeland har sine tanker om hvorfor sympatien for EU og Vesten synker.

- Det skyldes delvis den mislykkede såkalte «krigen mot terror», hvor USA gikk fra å ha rekord-sympati i verden etter 11. september 2001, til å få rekord-tap av sympati og oppslutning etter Irak-krigen. Man har ikke gjort noe for å hjelpe de okkuperte palestinerne, og har blitt sett på som lite orientert mot å bekjempe fattigdom og underutvikling.

- Må slutte med korstog

- Til og med afrikanere som tidligere har støttet menneskerettighets-kampen, spør hvorfor det bare er afrikanske land og bare de afrikanske overgrep som er interessante i Vestens anklager. Det er et godt spørsmål man må være mer lydhør for, hvis man ikke skal tape ytterligere sympati i verden, sier Egeland, og peker på utvalget av saker for den internasjonale menneskerettighetsdomstolen:

- Hvorfor er det ikke flere fra Latin-Amerika og Midt-Østen som trekkes for den? Hvorfor blokkerer USA alle spørsmål om palestinernes rettigheter? Palestina er like viktig for store deler av verden, som Burma, Darfur og Zimbabwe er for oss, sier Egeland.

- Jeg tror ikke kinesere og russere er mer populære. Endringen i støtte i FN er mer et signal om at mange mener Vesten fremmer feil saker til feil tid, lukker øynene for undertrykkelse noen steder og nærmest driver «korstog» mot visse andre, konkluderer NUPI-sjefen.

Les rapporten her .