Betatt av vampyrene

<p class="hidden">Du skal ikke lenger bare frykte vampyrene. Du skal forelske deg i dem. Fra filmen «La den rette komme inn» </p>
Du skal ikke lenger bare frykte vampyrene. Du skal forelske deg i dem. Fra filmen «La den rette komme inn»

<p- Jeg er ingen vampyr-gubbe, sier John Ajvide Lindqvist. Likevel har han blitt en del av en trend.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

John Ajvide Lindqvist lover at han aldri skal skrive om vampyrer igjen. Egentlig liker han dem ikke. I går ble filmatiseringen av hans debutroman «La den rette slippe inn» vist på taket av Opera-huset i Oslo.

- Jeg ville at det skulle være en kjærlighetshistorie, sier Lindqvist som også har skrevet manus til filmen.

Den handler om en gutt som vokser opp i forstaden Blackeberg, en forstad til Stockholm.

- Boken var selvbiografisk, ikke sant?

- Det stemmer, sier forfatteren og blir stille.

«La den rette komme inn» handler om en gutt som blir brutalt mobbet av sine klassekamerater. En dag flytter en ny jente inn i nabolaget. Hun blir hans redning, og de forelsker seg i hverandre.

Kjærlighet til de døde

Med «La den rette komme inn» har Lindqvist, enten han vil det eller ikke, blitt en del av en bølge bøker og filmer som handler om vampyrer og mennesker som blir forelsket i hverandre.

Stephenie Meyer skaper Harry Potter-lignende tilstander i hjemlandet USA med bøkene om Bella Swan og vampyren Edward. Den fjerde boken i serien «Breaking dawn» er nå ute på engelsk, mens andre bok «Under en ny måne» nylig ble sluppet på norsk.

Samtidig er Alan Ball, skaperen av tv-serien «Six feet under» nå aktuell med en ny serie. «True Blood» handler om serveringsdamen Sookie Stackhouse, spilt av Anna Paquin («Piano» og «X-men»), som forelsker seg i vampyren Bill. Meyers romaner er tekkelig og forsiktig, mens «True Blood» er sexy og bloddryppende.

For den kresne

Der Meyer og Ball er god underholdning, er John Ajvide Linqvist for den kresne litterære skare. Han har blitt kritikerrost for sin evne til å behandle det overnaturlige som naturlig, og blande det fantastiske med det sosialrealistiske.

- Horace Engdahl liker bøkene mine! Det syntes jeg er veldig rart, men det gjør meg likevel glad,sier Lindqvist.

Horace Engdahl er mannen som hvert år deler ut Nobelprisen i litteratur på vegne av Det Svenske Akademiet.

Døråpnere

For John Ajvide Lindqvist handler ikke bøkene hans om vampyrer eller monstre, men om karakterene.

- Mine monstre er mennesker som har blitt utsatt for noe. Mennesker som må håndtere monsterdelen av seg selv. Jeg vil at man skal like dem, og være jævlig redd, sier han.

Hva er det monstrene kan gi menneskene?

- Jeg skildrer ofte mennesker som har satt seg fast i noe dårlig. Jeg skildrer mennesker i en tilstand da man kan omfavne en forandring selv om det innebærer noe mørkt og skummelt.

- Vampyrene gir menneskene nærkontakt med noe som er større enn livet. De er dører inn i denne verdenen.

Det er et paradoks at populærkulturen er glad i sine vampyrer, men likevel har problemer med er å la sine helter og heltinner forelske seg i vampyrer som praktiserer.

Men er en vampyr som ikke drikker menneskeblod fortsatt et monster? Det finnes mange kreative løsninger på hvordan man kan gi næring til de sympatiske vampyrene, om det er kunstig blod, griseblod eller rotteblod.

En slik løsning var ikke et alternativ for Lindqvist.

- Jeg ville at det skulle være en klassisk historie. Jenta i min bok kunne fått blod på sykehuset, men et er ikke noe spennende eller hjerteskjærende ved det.

Betatt

Lindqvist liker kanskje ikke vampyrer eller å lese om dem, men han liker én vampyr. Forfatteren har et stort hjerte for sin egen vampyrheltinne Eli, som blir Oskars dystre reddende engel.

- Jeg ble veldig betatt av henne. Når jeg måtte skrive om noe vondt som skjedde med henne gruet jeg meg, så jeg måtte skrive veldig fort for å få det overstått, sier han

Visse litteraturkritikere har forstått det slik at Eli egentlig ikke eksisterte, at hun var en fantasivenn som hovedpersonen i «La den rette komme inn» hadde.

- Fordi det finnes liksom ikke vampyrer i ordentlig litteratur, sier Linqvist oppgitt.

- Men hun er jo kjempe-virkelig!

- Hun er jo der i filmen på ordentlig. Se på filmen for faen!

Føling i fjæra

Debutroman handlet om vampyrer, roman nummer to om zombier som hjemsøkte sine

kjære. Neste bok handler om mystiske krefter i vannet.

Litteraturen min handler om «føling i fjæra», sier Linqvist og smiler fornøyd.

- Jeg vil gjerne skrive om føling i fjæra på en troverdig og vakker måte.

Han forklarer at han har snakket med den norske forfatteren Johan Harstad om dette. Harstad forklarte ham om «Føling i fjæra», og alle de norske filmene der man ser ettertenksomt utover vannet.

- Vi fant ut at det kunne oversettes med «Kjärlek i skärgården», sier han.

- Det var så fint at jeg brukte det som tittel på et av kapitlene i den nye boka mi, sier Lindqvist. Han sitter på kanten av operaen og ser ut på vannet.

Romanen «Människohamn» kommer ut på norsk i oktober, og blir den fjerde av Lindqvists bøker som er oversatt til norsk.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus