Kjenner ikke igjen brutaliteten

Skuespiller Alexandre Rodrigues hjelper ungdom fra Rios slumstrøk til filmutdanning. Foto: ABC Nyheter/Ole Peder Giæver.
Skuespiller Alexandre Rodrigues hjelper ungdom fra Rios slumstrøk til filmutdanning. Foto: ABC Nyheter/Ole Peder Giæver.

<pFilmen City of God ga et skremmende inntrykk av vold og brutalitet i Rio de Janeiros slumområder. Men hovedrolleinnehaver Alexandre Rodrigues (25) mener det er langt fra virkeligheten. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ABC Nyheter/Rio de Janeiro: Omkring en million mennesker bor i Rios favelaer, bosetninger som er opprettet illegalt, mangler mye av infrastrukturen man finner ellers i byen, og regjert av narkogjenger og militsgrupper. Hovedrolleinnehaver i den Oscar-nominerte brasilianske filmen Cidade de Deus (City of God) fra 2002, Alexandre Rodrigues reagerer imidlertid på den stereotype fremstillingen av slumområdene, både i Cidade de Deus og media ellers. Noen av de brasilianske filmene som har gjort internasjonal suksess de siste årene har blitt kritisert for å spekulere i fattigdom og brutalitet.

- Overdrevet

- Jeg pleier å si at det filmen viser er litt overdrevet, fordi det er en film. Det er for å underholde og få oppmerksomhet. De tar en liten tekopp og gjør det til et hav, sier Rodrigues.

Alexandre Rodrigues i filmen City of God.Alexandre Rodrigues i filmen City of God.

- Alle vet at det er komplisert å vokse opp et sånt sted, men i dagliglivet og samlivet med de andre der er det normalt. Jeg kan ikke huske å ha opplevd noe som ligner det vi ser i filmen. En av de få situasjonene jeg har sett som kan ligne er da politiet hadde et raid mot nabolaget mitt da jeg var 14 år. De dyttet meg unna, men det var for å beskytte meg.

- Åpnet dører

- For meg åpnet filmen mange dører, som jeg valgte å gå inn, sier Alexandre Rodrigues (25) til ABC Nyheter.

City of God handler om livet i en av Rio de Janeiros slumområder, eller favelaer, og vakte internasjonal oppsikt da den kom ut.

I forbindelse med filmen ble prosjektet Nós do Cinema startet opp, for å lære opp og rekruttere skuespillere til filmen blant barn og ungdom fra Rios slumområder. Rodrigues bodde i favelaen Cantalago, der han også tok teaterkurs. Da han var 16 tipset teaterlæreren hans ham om kursene til Nós do Cinema, og han ble valgt ut til å spille rollen Buscapé i Cidade de Deus. I dag har han fortsatt skuespillerkarrieren, bor i Leblon, en av Rios rikeste bydeler.

Også arbeidet til Nós do Cinema fortsatte etter suksessen med Cidade de Deus. Organisasjonen har skiftet navn til Cinema Nosso, og har i dag som hovedfokus å gi talentfulle ungdommer fra mindre privilegerte bydeler grunnopplæring innen film. Rodrigues deltar som frivillig i arbeidet.

Politiet patruljerer det som er virkelighetens Cidade de Deus (City of God).Politiet patruljerer det som er virkelighetens Cidade de Deus (City of God).

Rodrigues har fortsatt å jobbe som skuespiller for både film og fjernsyn, og prøver nå å lære seg bedre engelsk for å kunne satse på jobber i utlandet.

- Mitt store idol da jeg vokste opp var Will Smith. Jeg liker godt å jobbe med brasiliansk film, men kunne gjerne tenke meg å prøve lykken i utlandet også, sier Rodrigues, som i disse dager er aktuell med filmen «Garibaldi in America.»

Såpeopera

Markedet for brasiliansk film er tøft også i Brasil, og de fleste skuespillere som skal leve av det må finne hyre i en av landets mange såpeoperaer.

- Såpebransjen har best stabilitet og lønn, så skuespillere som vil holde seg i arbeid må jobbe en del med slike produksjoner. Jeg synes det er helt greit å jobbe innen såpeopera, men prøver å unngå typecasting ved å spille mange forskjellige typer roller, sier Rodrigues.

Brasils såpeoperaer har et rykte på seg for gjerne å ha blendahvite hovedrolleinnehavere, og fargede er generelt underrepresentert i brasilianske medier.

- Det er et kjedelig emne, men det er mer komplisert for en svart person å gjøre det stort som skuespiller i Brasil. Det må sies, for det er slik det er, sier Rodrigues.

Han tror imidlertid arbeidet til Cinema Nosso på sikt vil gjøre det lettere for ungdommer fra slumområder å komme seg inn i filmbransjen, på samme måte som han selv.

Kursene gir innføring i kamerabruk, redigering og introduksjon til den mer praktiske delen av filmen.

- I tillegg lar de folk faktisk få se brasilianske filmer. Det er svært dyrt å gå på kino her i Brasil, og markedet er dominert av amerikansk film. Ved hjelp av Cinema Nosso får ungdommene anledning til å se filmer de kanskje ellers ikke ville hatt råd til å gå på, eller funnet frem til, sier Rodrigues.

- Ikke frelsere

Cinema Nosso holder til i nye lokaler i sentrum av Rio de Janeiro, med kinosal, klipperom og utstyr tilgjengelig for kurselevene. De slipper inn ungdom i alderen 15-25 fra offentlige skoler, og gir firemåneders kurs i filmskaping. Hovedfokus er å få med ungdommer fra familier som ikke selv har råd til å finansiere kurs av denne typen.

- En del av ungdommene som har tatt kursene har fortsatt videre i filmbransjen, blant dem flere av skuespillerne fra Cidade de Deus, sier koordinator og pedagog ved senteret, Mírian Machado.

En av de mange brutale og skremmende scenen i filmen City of God.En av de mange brutale og skremmende scenen i filmen City of God.

Flere tidligere kursdeltakere studerer i dag film på høyere nivå, og jobber som skuespillere eller i andre deler av filmindustrien.

- Men det er ikke nødvendigvis slik at alle må gjøre det stort innen filmbransjen. For oss er det en suksess rett og slett å se at flere av våre studenter går videre og faktisk fullfører grunnskolen, sier Machado.

- Vi vil ikke ta på oss noen frelserrolle, men ønsker å gi ungdommene et kulturelt rom de har tilgang til, med utstyr, filmer og opplæring, men hele tiden med autonomi. De får styre arbeidsprosessene selv.

- TV er et veldig sterkt medium i Brasil. Vi ønsker å vise ungdommene hvordan man kan lage flere versjoner av samme sannhet, og at sannheten kan fremstilles på ulike vis.

Cinema Nosso får støttemidler blant annet fra myndighetene, og energiselskapene Petrobras og Eletrobrás.

Les også: Dette får ikke Jens se

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus