Slik kan blinde se film

Tenk deg at du sitter i kinosalen, filmen begynner, men du hører bare lyden, ingen ting vises på lerretet foran deg. Får du da med deg hva som skjer?

130.000 nordmenn har så svekket syn at de regnes som synshemmede. Med hjelp av såkalt synstolkning kan disse få en fullverdig filmopplevelse, mener Sverre Fuglerud, seksjonsleder i Norges blindeforbund.

- Det blir ikke identisk med det som skjer på skjermen, men du får et totalbilde av hva som foregår. Det er en liten ekstra utgift for å sørge for at synshemmede får veldig mye mer ut av en film, sier han til ABC Nyheter.

Om man undervurderer publikum beskriver man kanskje for mye. Beskriver man for lite får de kanskje ikke med seg hva som skjer. Likevel ligger Norge langt bak i leksa når det kommer til å tilrettelegge film for synshemmede. I for eksempel England og USA har man i flere år hatt som mål at 10 prosent av filmene som kommer på markedet, skal være synstolket. I Norge kom den aller første DVDen med et eget lydspor for svaksynte på markedet i januar 2008.

(Hør eksempel på synstolkning lengre ned i artikkelen.)

Balansekunst

I lokalene til MediaLT i Oslo, et selskap som tilrettelegger og utvikler teknologi for funksjonshemmede, møter ABC Nyheter synstolkene Magnar Kvalvik (29) og Anders Moe (27). Sammen med to andre har de tilrettelagt tre norske spillefilmer for synshemmede.

Først ute var «Tatt av kvinnen» (januar), mens «Lønsj» og familiefilmen «SOS Svartskjær» kom i forrige måned. Denne uken skal de sette i gang med neste prosjekt. Det er «Giganten», en dokumentar om Erik Bye, som skal tolkes.

- Hvordan vet man hva som må beskrives?

- Man må prøve å finne en balanse. Om man undervurderer publikum beskriver man kanskje for mye. Beskriver man for lite får de kanskje ikke med seg hva som skjer, sier Magnar Kvalvik.

- Vi legger vekt på å følge filmens rytme. Vi tar oss god tid og er nøyaktige i ordbruken, forklarer Anders Moe.

- Det er viktig å få sagt mye med få ord. Noen ganger har man bare halvannet sekund før de begynner å snakke, da gjelder det å velge riktig, utdyper Kvalvik.

Ulike filmsjangre byr på forskjellige utfordringer, forklarer de videre. Dermed var Lønsj, en film med mye stillhet, krevende på en annen måte en spenningsfilmen SOS Svartskjær.

- Noen steder er ansiktsuttrykkene viktige, men så kan også stillheten i situasjonen si mye, da blir det utfordrende å finne en god løsning, sier Kvalvik som hadde hovedansvaret for tolkningen av Lønsj.

- Action blir noe for seg selv. Det er mye hopping fra sted til sted og rask klipping, og derfor blir det vanskelig å formulere hvor ting skjer, forklarer Moe.

Artikkelen fortsetter under videoklippene.

1: Trykk play, lukk øynene og hør på dette klippet som er synstolket.

2: Her er klippet igjen, uten synstolkning, med bilder.

Jeg hadde problemer med en overgrepsscene i Lønsj, en veldig alvorlig scene. Hvilke ord skal man bruke for å beskrive det man ser.

Moe og Kvalvik har lært det de kan om synstolkning fra Trond Ausland i MediaLT.

- Jeg gikk på kurs i England og videreførte det jeg hadde lært der til våre synstolkere. Det var da helt nytt for meg, jeg hadde knapt sett synstolkede filmer. Men jeg lærte mye om både retningslinjer, teknikker og programvare, forteller Ausland.

Livetolkning

For å få erfaring før de skulle tolke DVD-utgivelsene måtte synstolkerne livetolke for en synshemmet person som de tok med på kino.

- Vi så to filmer hver. Den ene så vi to ganger før vi ledsaget, den andre tok vi på sparket. Jeg hadde større problemer med den jeg forberedte. Det hadde kanskje noe med de ulike filmene. Mr. Bean, i filmen som jeg tok på sparket, sier ingen ting, så da er det fritt fram for synstolkning.

- Da vi tok det på sparket ble man gjerne liggende litt etter dramaturgisk, men opplevelsen for den blinde ble god. Det har vel med autentisitet å gjøre, sier Moe.

Sexscener og overgrep

De to guttene innrømmer at det er noen scener som det er vanskeligere å sette ord på enn andre:

Lønsj er en av tre norske filmer som er tilgjengelig på DVD med synstolkning.

- Jeg hadde problemer med en overgrepsscene i Lønsj, en veldig alvorlig scene. Hvilke ord skal man bruke for å beskrive det man ser, sier Kvalvik.

- Det er heller ikke bare bare å sitte og hviske erotiske fraser inn i øret på en blind person, sier Moe og henviser til sine erfaringer fra livetolkningen.

- Men det er jo sånn at hvis du ser på det som komisk, så blir det det. Man må faktisk bare se det som nok en situasjon, legger han til.

Synstolkerne inngår i et prosjekt i regi av MediaLT som startet i 2006.

- Når prosjektet slutter til jul håper vi at vi bygget en plattform som vil bære frukter. Så langt har vi søkt om å få støtte til å tolke ni norske filmer, sier Ausland.

- Må stille krav

På sikt ønsker man å finne en løsning for synstolking på kino, sånn at synshemmede kan sitte med et eget headset i kinosalen, men først har man en vei å gå for å få synstolkning akseptert og prioritert på lik linje med for eksempel teksting for døve:

- Det er slik at de som driver med distribusjon av film har en pott som de kan bruke på DVD-utgivelsen. Utover denne potten finnes det ikke penger til for eksempel synstolkning. Vi jobber for at synstolkning også skal bli en prioritert del av DVD-utgivelsen, og det krever at den norske filmbransjen og politikerne gjøres oppmerksomme på at en slik tilretteleggelse er viktig og at vi ligger langt bak andre land på dette området, sier Ausland.

Blindeforbundet mener at det er på tide at man også i Norge begynner å stille krav om synstolkning:

- Vi synes at man skal stille krav om at de filmene som mottar statsstøtte er synstolket. I første omgang kan man enkelt stille krav her, men nokså fort bør det bli et generelt krav om at filmer som kommer ut på det norske markedet skal synstolkes.

- Det bør være en naturlig del av en diskrimineringslov, sier Sverre Fuglerud til ABC Nyheter.

Da jeg skulle beskrive antrekket til karakteren Turid (bildet) måtte jeg få hjelp av en av de kvinnlige synstolkene, forteller Magnar Kvalvik. (Foto: Nordisk Film)

Mer om Film og Kino finner du på Startsiden