- Humanitær bistand er politisk

Generalmajor Robert Mood mener samordning er viktigst for suksess i Afghanistan. Foto: Scanpix.
Generalmajor Robert Mood mener samordning er viktigst for suksess i Afghanistan. Foto: Scanpix.

<pHærsjef Robert Mood mener humanitær bistand er et politisk virkemiddel i Afghanistan.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Uttalelsen får frivillige organisasjoner som flyktninghjelpen til å se rødt. De mener humanitære organisasjoner skal stå helt fritt fra politisk innflytelse når de først har fått penger for å drive nødhjelp.

- Mitt utgangspunkt er at alt vi gjør som har en effekt på befolkningen i Afghanistan er politiske virkemidler. I tillegg så er det jo helt klart at organisasjonene får penger fra staten, og at det dermed er norske skattebetalere som bidrar med disse pengene. Så ja, jeg ser på humanitær bistand som et politisk virkemiddel, sier Mood til ABC Nyheter.

Lørdag holdt generalinspektøren i Hæren et foredrag på Litteraturhuset. Foredraget er en oppfølging av en artikkel generalmajoren skrev i Samtiden, der han kort og godt sa at man må endre strategi i Afghanistan for å kunne lykkes. Blant virkemidlene for å få dette til er en tydelig koordinering av sivil og militær innsats.

De humanitære organisasjonene mener de er avhengige av nøytralitet, og av å handle ut fra rene humanitære grunner, og er derfor prinsipielt mot å samarbeide med en av sidene i konflikten.

- De frivillige organisasjonene finansieres over statsbudsjettet for å støtte opp om en positiv påvirkning i Afghanistan. Men det forandrer ikke at man må forlate rene humanitære prinsipper som utgangspunkt, mener Mood.

Han forstår at de humanitære organisasjonene vil reagere kraftig på uttalelsen, men mener at det må være forskjell på hva man diskuterer på prinsipielt grunnlag, og hva som skal skje ute i felt.

- Verden er ikke prinsipiell og ideell. Verden er derimot emosjonell, uforutsigbar og praktisk. Jeg regner med at det de hører når jeg sier dette er at vi stiller krav om at de skal innordne seg under oss, men det er ikke snakk om det i det hele tatt, sier Mood.

Han mener man kan koordinere humanitær og militær innsats, uten at den ene eller den andre part skal legge føringer for hvor og hvordan hjelp og aksjoner skal utføres.

- Vi må få dette ned på et praktisk realistisk nivå. Jeg snakker ofte om to-tre landsbyer der Nato kanskje vurderer å gå inn etter å ha fått tips om at det er Taliban i området. Da er det veldig viktig om vi kan få vite hvilke andre organisasjoner som er i området, og hvilke planer de har. Hvis det er sånn at en militær operasjon kan ødelegge for bistandsinnsats eller humanitært arbeid så vil man kanskje ikke gjennomføre den operasjonen, sier Mood.

- Jeg opplever også at enkelte i NGO-ene er enige i dette. Jeg synes man må se på dette som en invitasjon til å se dette som en helhet, og at det er det vi ønsker å oppnå, sier generalinspektøren.

- Er du sikker på at definisjonen av humanitær bistand som politisk virkemiddel er riktig?

- Helt sikker kan man ikke være, men det er min oppfatning av begrepet, sier Mood.

Uttalelsen om at humanitær bistand er et politisk virkemiddel møter sterk motbør hos Elisabeth Rasmusson, generalsekretær i Flyktninghjelpen.

- Denne uttalelsen viser hvorfor vi er så hundre prosent uenige. Når han så eksplisitt sier at det er slik han oppfatter dette, så må jeg bare si at vi er grunnleggende uenige, sier Rasmusson.

Hun viser til den splitter nye humanitære strategien som regjeringen la frem sist mandag, hvor det står at det er humanitære hensyn som skal være førende for hvor og hvordan humanitær bistand blir brukt.

- Vi skal hjelpe folk fordi de har behov for det, ikke for å nå politiske mål. Effekten kan for så vidt være den samme, men det er der Moods tenkning skiller seg så kraftig fra humanitære aktører, sier Rasmusson.

Hun er med på at det er skattebetalernes penger som brukes, og at det legges politiske føringer for hvor støtten gis, men sier at når utenriksdepartementet har fordelt pengene, så har de ikke innflytelse over hvor og hvordan de brukes.

- Vi har blitt bedt om å øke den humanitære innsatsen i Meymaneh, og det sa vi nei til. Grunnen er at vi mente det var større behov andre steder i Afghanistan, sier hun.

Hun mener man allerede har mulighet til å hente inn informasjonen om hvor humanitære organisasjoner befinner seg, og hva de holder på med allerede.

- Det vi gjør er jo ikke hemmelig, sier hun.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus