Oppgitt over hærsjefen

Flyktninghjelpens generalsekretær Elisabeth Rasmusson i Kabul tidligere i år. Foto: nrc.no.
Flyktninghjelpens generalsekretær Elisabeth Rasmusson i Kabul tidligere i år. Foto: nrc.no.

<pHærsjef Robert Mood vil samarbeid med humanitære organisasjoner i Afghanistan. – Farlig, sier Flyktninghjelpen.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gjennom en sak i Dagbladet og en artikkel i Samtiden har Generalinspektøren for Hæren, generalmajor Robert Mood, innrømmet at en strategiendring må til i Afghanistan. Han vil ha et tettere samarbeid mellom militære og sivile. Det er farlig, mener flyktninghjelpen.

- Å samarbeide med Nato kan sette hjelpearbeideres liv i fare i Afghanistan. Det er vår nøytralitet som gir oss et humanitært rom, ikke at Nato har erobret et område fra Taliban, sier Rasmusson.

Hærsjef Robert Mood har skrevet en artikkel i Samtiden der han tar sterkt til orde for mer samarbeid mellom sivile og militære i Afghanistan.

Det får generalsekretæren i Flyktninghjelpen til å reagere. Et samarbeid som Mood beskriver det vil ikke hjelpe, snarere tvert i mot, mener hun.

- Det største hinderet

Generalmajor Robert Mood. Foto: Scanpix.Generalmajor Robert Mood. Foto: Scanpix.

- Jeg synes det er veldig gledelig at norske offiserer tenker på hva som må gjøres i Afghanistan. Det er også godt å se at de skjønner at den strategien man har hatt til nå, ikke fungerer. Men når det kommer til hvordan man skal gå fram for å få det til å fungere, det er der jeg ikke lenger er enig, sier hun.

I artikkelen uttrykker Mood nærmest skuffelse over at sivile aktører, humanitære aktører, ikke kommer etter når norske soldater har kjempet i Badghis-provinsen i Afghanistan. To ganger har norske soldater, sammen med Nato- og afghanske styrker gått inn i provinsen for å fjerne Taliban. Begge gangene har de trukket seg ut etter slagene, og Taliban har kommet tilbake.

- Manglende samordning (mellom sivile og militære. Red.anm.) utgjør, etter min vurdering, det kanskje største hinder for fremgang, skriver Mood i Samtiden.

Videre kritiserer han måten den norske PRT-en (Provincial Reconstruction Team) er organisert på. Spesielt at den ikke har en humanitær dimensjon, men at pengene går via utenriksdepartementet, direkte til humanitære organisasjoner synes Mood er ille. Videre sier at han at prinsippet om at sivil og militær innsats ikke skal blandes sammen er farlig for fremskrittet.

- Skjønner ikke rollene

Dette reagerer Rasmusson kraftig på.

- Jeg vet ikke om det skyldes for lite opplæring, eller hva, men faktum er at Forsvarets menn ikke skjønner hvilken rolle humanitær hjelp skal spille i et land som Afghanistan. Hovedpoenget er at humanitær hjelp ikke skal ha en politisk målsetting. Vi skal ikke dele ut mat for å oppnå mål. Vi skal dele ut mat for å hjelpe mennesker å overleve, sier hun.

Regjeringen har i lengre tid jobbet med et prosjekt kalt moderne integrerte internasjonale operasjoner. Målsettingen er at internasjonale fredsbevarende operasjoner skal fungere mer effektivt. Middelet er å samordne sivil og militær bistand med humanitær innsats. Det er denne utviklingen Rasmusson og andre frivillige organisasjoner frykter.

- Det er ikke det at ikke humanitære organisasjoner og Nato skal samarbeide som blir galt. Mangelen på forståelse for våre forskjellige roller er det som er farlig, sier Elisabeth Rasmusson i Flyktninghjelpen.

Ofte snakkes det om humanitære rom i krisesituasjoner. Forsvaret i Norge, og Nato internasjonalt, argumenterer ofte for at deres tilstedeværelse i Afghanistan tar sikte på å skape humanitært rom. Det er et argument Rasmusson forstår, men hun er ikke sikker på at det stemmer.

- Nøytralitet viktigst

- Et humanitært rom har blitt beskrevet av Leger uten grenser: Et humanitært rom er et rom der humanitære organisasjoner kan operere i forhold til humanitære behov. Det er ikke snakk om et «sikkert» territorium, der det står soldater rundt. Det er et rom der vi får opptre som nøytrale i forhold til alle parter, og ikke blir sett på som en fiende av noen. Hvis vi samarbeider for tett med for eksempel Nato, så gjør det oss til et legitimt mål, sier hun.

I Afghanistan har humanitære organisasjoner fått arbeide en del områder. Andre steder har de blitt angrepet av Taliban, selv uten en direkte tilknytning til Nato. Mennesker har blitt drept.

- Den Internasjonale Røde Kors-komiteen er flink på å skaffe humanitært rom, og når de har blitt angrepet har det til og med kommet beklagelser fra Taliban, om at det har skjedd en misforståelse. Men Taliban består av mange grupper, og det er ikke sikkert alle er like interesserte i at folk får hjelp, eller at vi er der. Men så lenge vi ikke blir sett på som en del av Nato-styrken så er det i alle fall håp om at de som trenger det mest kan få vår hjelp, sier hun.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus