Fortsatt problem etter Tsjernobylulykken

Økt radioaktivitet i sau

Det var utmarksnæringene som virkelig ble rammet av Tsjernobyl-katastrofen i Norge. Store mengder sau og rein måtte slaktes sommeren og høsten 1986, uten at kjøttet kunne spises. Senere kom man i gang med <span>nedforingstiltak</span> for å unngå massiv nedslakting. Illustrasjonsfoto: Colourbox.
Det var utmarksnæringene som virkelig ble rammet av Tsjernobyl-katastrofen i Norge. Store mengder sau og rein måtte slaktes sommeren og høsten 1986, uten at kjøttet kunne spises. Senere kom man i gang med nedforingstiltak for å unngå massiv nedslakting. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

<pOvervåkningsmålinger fra Mattilsynet og Statens strålevern viser økende nivåer av radioaktivt cesium i sau, geit og ku i Oppland. Vi har fortsatt problemer etter Tsjernobylulykken, 22 år etter.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tsjernobylulykken

Historiens største sivile kjernekraftulykke skjedde 26. april 1986 ved et verk i Tsjernobyl, ti mil nord for Kiev i Ukraina. Det ble målt økt radioaktivitet i mange land etter ulykken, også så langt borte som i Japan. Ulykken førte til økt motstand mot kjernekraft i en rekke land.

Strålevernet anslår at 100-500 personer kan dø av kreft i Norge på grunn av Tsjernobylulykken i løpet av 50 år.

De siste årene har utgiftene til tiltak i reindrifta vært 2,5-3 millioner årlig.

I 2005 var det nødvendig med nedfôring av 15 800 sauer i 31 ulike kommuner.

Kilde: Caplex og Statens strålevern.

av cesium-137 etter Tsjernobylulykken i 1986. Illustrasjon: Statens strålevern. (Klikk for en større versjon)av cesium-137 etter Tsjernobylulykken i 1986. Illustrasjon: Statens strålevern. (Klikk for en større versjon)

Nivåene er høyest i Øystre Slidre og Lesja i Oppland. Det er også økende nivåer i besetninger i Hedmark og i Nordland.

Sammenlignet med 2007, har innholdet av radioaktivt cesium i melk fra besetningene i Øystre Slidre og Vang økt med henholdsvis 41 og 33 prosent, men ligger under grenseverdien for melk.

Historiens største kjernekraftulykke

Natt til 26. april 1986 eksploderte én av de fire reaktorene i atomkraftverket i Tsjernobyl, ti mil nord for Kiev i Ukraina. Eksplosjonen var så voldsom at det 500 tonn tunge taket på reaktoren ble blåst av og 31 mennesker ble drept. På grunn av vind- og nedbørsforholdene i tiden under og rett etter Tsjernobylulykken var Norge det landet i Vest-Europa som ble hardest rammet av radioaktivt nedfall. Spesielt deler av Buskerud, Oppland, Trøndelag og sørlige deler av Nordland fikk mye nedfall.

Nedfallet besto av ulike typer radioaktivt stoff, og på grunn av lang nedbrytning av cesium-137 finnes det fortsatt i norsk natur selv 22 år etter ulykken.

Radioaktiv fårikål?

For høye stråledoser kan ha helsemessige konsekvenser. I Norge er det bare 1,5 prosent av befolkningen (rundt 60 000) som bor i områder med de største nedfallene, men det er en del husdyrproduksjon i de områdene. Etter Tsjernobylulykken har melkeprodukter, småfe-, storfe- og reinsdyrkjøtt i gjennomsnitt bidratt med 60 prosent av det totale inntaket av radioaktivt cesium i befolkningen.

Tsjernobyl. Foto: Scanpix.Tsjernobyl. Foto: Scanpix.

Resultater fra radioaktivitetsmålinger foretatt på ku- og geitemelk fra de andre overvåkningsbesetningene viser noe høyere nivåer fra besetningen i Stor-Elvdal i Hedmark og Brønnøy i Nordland i forhold til 2007.

Resultater fra to andre overvåkningsbesetninger fra Øystre Slidre i Oppland viser imidlertid innhold av radioaktivt cesium som er lavere eller på nivå med 2007. Det samme gjelder dyr i Buskerud, Sogn- og Fjordane, Nord-Trøndelag og Nordland.

Bæsjer ut radioaktiv cesium

Det er hovedsakelig dyr som går på utmarksbeite som får problemer. Overføringene av cesium til dyr på utmarksbeite er 10- 1000 ganger høyere enn i innmark. Opptaket av cesium forurenser både kjøttet og melka hos dyrene, men kan bli silt ut gjennom urin og avføring og slik kan dyret renses ved å settes på en diett av rent fôr (nedforing).

Så langt er det klart at seks besetninger i Øystre Slidre og Lesja i Oppland må nedfôres i seks uker før det er sikkert å sende dem på slakteriet. I tillegg er det flere som må nedfôre i mellom en og fem uker. I Nordland er de fleste fritatt fra nedfôring.

1986-verdier. Illustrasjon: Statens strålevern. (Klikk for en større versjon)1986-verdier. Illustrasjon: Statens strålevern. (Klikk for en større versjon)

Etter Tsjernobylulykken fastsatte myndighetene grenseverdier for radioaktivt cesium i matvarer. Bare de matvarene som holder seg under grenseverdiene kan omsettes. Nordmenn fikk i seg gjennomsnittlig mellom 4000 og 18 000 becquerel det første året etter Tsjernobylulykken.

Hvor mye spiser du?

All mat som omsettes er trygg og folk trenger ikke å tenke på radioaktivitet når de planlegger kostholdet sitt, ifølge Strålevernet. De presiserer imidlertid at de som har et svært høyt konsum av reinsdyrkjøtt, sopp, ferskvannsfisk eller andre matvarer som er fanget eller plukket i de mest utsatte områdene, bør imidlertid vurdere å følge kostholdsrådene fra Mattilsynet.

Mattilsynet anbefaler at du ikke får i deg mer enn 80 000 becquerel per år av radioaktivt cesium. Dersom du noen få ganger i året spiser mat fra områder som fikk mye nedfall, befinner du deg langt under grenseverdien på 80 000 becquerel per år. Gravide, ammende og barn under to år bør ikke få i seg mer enn 40 000 becquerel per år.

- Folk flest trenger ikke tenke på dette, du skal spise mye før det blir et problem, sier rådgiver i Seksjon Omsetning til forbruker, Cécilie Blom, til ABC Nyheter.

Så mye kan du spise

Dette tilsvarer grenseverdiene i forbruk av forurensede matvarer, f.eks reinkjøtt, ferskvannsfisk, sopp og ville bær:

Radioaktivitet på 600 Bq/kg

gir forbruk på 100 kg per år eller 10 måltider i uka.

Radioaktivitet på 1000 Bq/kg

gir forbruk på 60 kg per år eller 6 måltider i uka.

Radioaktivitet på 2000 Bq/kg

gir forbruk på 30 kg per år eller 3 måltider i uka.

Radioaktivitet på 3000 Bq/kg

gir forbruk på 20 kg per år eller 2 måltider i uka.

Radioaktivitet på 4000 Bq/kg

gir forbruk på 15 kg per år eller 3 måltider hver 14. dag.

Radioaktivitet på 6000 Bq/kg

gir forbruk på 10 kg per år eller 1 måltid i uka.

Radioaktivitet på 10000 Bq/kg

gir forbruk på 6 kg per år eller 1 måltid hver 14. dag.

Radioaktivitet på 15000 Bq/kg

gir forbruk på 4 kg per år eller 1 måltid hver tredje uke.

Radioaktivitet på 20000 Bq/kg

gir forbruk på 3 kg per år eller 1 måltid i måneden.

sommeren og høsten 1986. (NTB-arkiv.)sommeren og høsten 1986. (NTB-arkiv.)

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus