Slik skal Brasil redde verden

Brasils skogssjef Tasso Azevedo har en omfattende jobb  foran seg. Foto: ABC Nyheter/Ole Peder Giæver.
 Brasils skogssjef Tasso Azevedo har en omfattende jobb foran seg. Foto: ABC Nyheter/Ole Peder Giæver.
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pABC Nyheter har møtt hjernen bak landets nye Amazonasfond.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

ABC Nyheter/Jamaragua: Tirsdag møtte statsminister Jens Stoltenberg og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim Brasils president Inacio Lula da Silva. Sammen inngikk de en avtale om felles kamp mot avskogning, der Norge forplikter seg til å gi inntil 5,7 milliarder kroner til Brasils nyopprettede Amazonasfond innen 2015.

Onsdag besøkte de norske statsrådene selv regnskogen ved

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (t.v.) og statsminister Jens Stoltenberg (t.h.) besøkte onsdag Jamaragua-reservatet.Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (t.v.) og statsminister Jens Stoltenberg (t.h.) besøkte onsdag Jamaragua-reservatet.

naturreservatet Jamaragua utenfor Santarém. Med på reisen var Brasils miljøvernminister Carlos Minc, og en av hjernene bak det nye Amazonasfondet der den norske gigantgaven skal settes inn, Tasso Azevedo. Azevedo har ansvar for skogforvaltning i Brasils miljøverndepartement, en omfattende oppgave, i og med at Amazonasskogen dekker et område på størrelse med halve Europa.

- Tiltakene i verden i dag er ikke i nærheten av å kunne gjøre noe med klimaendringene. Men dersom Brasil virkelig lykkes i å stanse avskogingen innen 2015 - som er vårt mål - vil det ha stor betydning globalt sett, sier Azevedo, mens han gestikulerer energisk med en banan.

Skogssjefen er en høy, slank 36-åring med studier i skogsforvaltning bak seg og lang fartstid i den sittende venstreorienterte regjeringen i Brasil. ABC Nyheter møter ham på toppdekket til båten «Karolina do Norte» på Tapajos-floden, en av Amazonas' sideelver.

20 prosent av utslipp
Det er anslått at avskoging i tropiske land står for omkring 20 prosent av de årlige menneskeskapte CO2-utslippene. Derfor har landene med store, urørte regnskogområder fått søkelyset på seg etter de siste årenes sterke fokus på klimautfordringene. Brasil har verdens fjerde største nasjonale CO2-utslipp. Omkring tre fjerdedeler av disse utslippene stammer fra avskoging.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Istedenfor å komme med løfter og ta betalt før vi leverer vil dette systemet legge opp

… med norsk presse på slep. Foto: ABC Nyheter/Ole Peder Giæver.… med norsk presse på slep. Foto: ABC Nyheter/Ole Peder Giæver.

til det motsatte. Det betales ikke ut penger før vi har demonstrert at avskogingen har gått ned i forhold til referansetallene, sier Azevedo.

Hvor mye av de 5,7 milliardene Norge faktisk vil utbetale frem mot 2015 avhenger av hvor godt brasilianerne selv lykkes med å stanse avskogningen. Denne incentivplanen har vært en del av konseptet bak fondet fra brasiliansk side. Innbetalingene hvert år vil avhenge av forskjellen mellom avskogingsnivået det foregående året, og et referansenivå basert på et ti års gjennomsnitt.

- Før klimakonferansen i Montreal i 1995 var det skepsis mot incentivsystemer av denne typen i Brasil. Men etter konferansen ble det en debatt i landet der det ble stadig sterkere gehør for denne typen programmer. Vi så behovet for et system som ikke innebærer en vag fremtidig forpliktelse, men er knyttet opp mot resultater her og nå, sier Azevedo.

Forstår skepsis
Amazonasfondet, som ble opprettet 1. august i år, er en viktig del av planen president Lulas regjering har lansert mot avskoging i perioden 2008-2011. Myndighetene har fått til en kraftig reduksjon i avskogingen, fra 27 000 kvadratkilometer i 2004 til 11 000 kvadratkilometer i 2007.

- Å verne 50 millioner hektar skog, slik vi har gjort, er ikke noe som går av seg selv. Dette tilsvarer et område større enn Tyskland. Og etter at slike reservat er opprettet må man håndheve dem. Derfor trenger vi disse midlene, og for å få noen til å være villige til å betale for et tre behøver vi systemer for å demonstrere at trærne faktisk er der, sier Azevedo.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Som del av sin tiltakspakke mot avskoging har Brasil utviklet et av verdens mest avanserte satellittsystemer for overvåking av regnskog.

- Folk reagerer på informasjon og åpenhet. Vi publiserer hvert år tallet på avskoging fra fjoråret. Nå har vi gjort det slik at all informasjon som brukes til å produsere satellittkartene er offentlig tilgjengelig. Folk kan rett og slett logge seg inn på internett og sjekke selv. Bildene oppdateres månedlig, forklarer skogssjefen.

Da ABC Nyheter skrev om den norske gaven tirsdag ble det dagens mest debatterte artikkel. Mange lesere uttrykte sterk skepsis mot å gi Brasil et så stort beløp, noe Azevedo uttrykker forståelse for.

- Det er nok en utfordring å overbevise nordmenn om dette programmet. Å overtale et folk til å gi så mye penger til et land på den andre siden av jorden, og så overlate forvaltningen til dette landet kan sitte langt inne, sier han.

- Men åpenheten vår er totalt. Ingen andre land har et system likt vårt, der alle data om skogen er tilgjengelig.

Artikkelen fortsetter under annonsen


- Brasil er avgjørende
Brasil vil selv bruke 500 millioner amerikanske dollar hvert år til oppfølging av sin ambisiøse plan for å stanse avskogingen innen 2015, men anslår at det behøves ytterligere en milliard dollar hvert år for å gjennomføre den. Norske myndigheter håper det norske bidraget vil stimulere også andre land til å gi.

- Dette er en bilateral avtale med Brasil. Det neste steget nå er å få til et internasjonalt avtalesystem via FN eller Verdensbanken, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Brasil er avgjørende. Hvis ikke tiltakene mot avskoging lykkes her er det nesten

Skal reddes: Regnskogen i naturreservatet Jamaragua er en del av den enorme Amazonasskogen. Foto: ABC Nyheter/Ole Peder Giæver.Skal reddes: Regnskogen i naturreservatet Jamaragua er en del av den enorme Amazonasskogen. Foto: ABC Nyheter/Ole Peder Giæver.

umulig å skjønne hvordan det skal kunne lykkes noe annet sted, sier Solheim.

Under klimaforhandlingene på Bali i desember 2007 lanserte statsminister Stoltenberg det norske klima- og skogprosjektet. Det er en del av klimaforliket på Stortinget, og bærer i seg et løfte om inntil tre milliarder kroner årlig til tiltak mot avskogning. Hittil har det blitt utdelt midler til Kongo, Tanzania og Brasil.

- Det er et relativt lite antall land som har den altoverveiende delen av verdens regnskog. Jeg opplever at den politiske viljen er til stede overalt, men spørsmålet er hvordan man kan gjøre det mer lønnsomt å ta vare på skogen enn å hogge den ned, sier Solheim, som mener det brasilianske fondet er et viktig skritt i riktig retning.

Hans Brattskar er leder for regjeringens klima- og skogprosjekt.

- Brasil er en god og viktig partner fordi 30 prosent av verdens gjenværende regnskog befinner seg her, og de er gode på overvåking. Mange andre steder i verden har de ikke gode nok data til å kjempe mot avskogingen på en effektiv måte, sier han.

- Det som gjør Brasils modell attraktiv er at den i løpet av noen år vil la oss måle om dette var vellykket eller ikke. Dette er et veldig stort prosjekt, ikke bare i norsk, men også i internasjonal sammenheng.