- Simulerte henrettelse

OVERGREP: En 67 år gammel tidligere fange fortalte onsdag om psykisk og fysisk mishandling i Dretelj-leiren i Bosnia-Hercegovina i 1992. Foto: Politiet.
OVERGREP: En 67 år gammel tidligere fange fortalte onsdag om psykisk og fysisk mishandling i Dretelj-leiren i Bosnia-Hercegovina i 1992. Foto: Politiet.

<pVitne hevder tiltalte dyttet et pistolløp inn i munnen på ham og trakk av. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KRIGSFORBRYTER-SAKEN:
* Rettssaken er den første krigsforbrytersaken i Norge etter rettsoppgjørene etter annen verdenskrig.
* Den tiltalte bosniske muslimen er blant annet tiltalt etter paragrafene 102 og 103 i straffeloven som trådte i kraft 7. mars i år.
* Paragraf 102 gjelder forbrytelser mot menneskeheten. Den som i et utbredt eller systematisk angrep rettet mot sivile begår overgrep, kan straffes med inntil 30 års fengsel.
* 103 handler om krigsforbrytelser mot en person. Den som i forbindelse med en væpnet konflikt begår overgrep mot en beskyttet person, kan dømmes til 15 års fengsel eller inntil 30 år dersom forbrytelsen er grov.
* Overgrepene i tiltalen er begått mot sivile serbere i 1992 forbindelse med krigen i Bosnia-Hercegovina. (©NTB)

Pistolen var uladd, og var et eksempel på den psykiske terroren som rådet i fangeleiren Dretelj, fortalte et 67 år gammel serbisk vitne.

Han var fange i Dretelj sommeren 1992, og flyttet senere til Danmark der han nå bor.

67-åringen er blant flere vitner som skal høres i Norges første krigsforbrytersak.

Under aktoratets utspørring satt vitnet rolig og fortalte, men stirret flere ganger bort mot tiltalte.

Ikke sikker på henrettelse

Den falske henrettelsen skjedde etter at vitnet ble beordret til å vaske gulv.

- Etter en stund ble døra åpnet og tre stykker kom inn. Jeg tror (tiltalte red.anm) var én av dem. Den andre var sivil i dongeribuske, han var høy og litt skjeløyd. Den tredje var også i uniform. Da ble jeg slått flere ganger, og han (tiltalte red.anm) observerte. Han (Tiltalte red. anm) hadde en pistol, mens de andre ikke var bevæpnet. Han befalte meg å gape. Så tok han ut pistolen, og dyttet løpet inn i munnen på meg og trakk av. Selvfølgelig var pistolen uladd, fortalte vitnet.

- Du sier du tror det var tiltalte? spurte aktor Lønseth.

- Jeg husker det, men eneste måten å stadfeste det på er å vite om han hadde en forniklet pistol, sa vitnet.

Vitnet sa også at han selv ikke ble utsatt for mishandling av tiltalte, men at tiltalte observerte mens andre vakter banket opp fanger.

- Psykisk, ikke fysisk vold

Lønseth viste også til at vitnet i rettsaken nektet for at tiltalte hadde utført fysisk vold mot ham.

- Med fysisk vold tenker jeg kun på slag. Den hendelsen med pistolen er ikke fysisk, men psykisk vold. Noen ganger var den psykiske volden verre enn den fysisk. Den fysiske volden går over, men den psysiske blir værende for alltid, sa vitnet.

Videre forklarte han at han fortsatt sliter med helsa etter oppholdet.

- Jeg har store psykiske problemer. Jeg kan ikke sove. Jeg opplever flashbacks. Jeg opplever bilder fra leiren. Lenge har jeg gått til psykologer og psykiater. Men det var ingen hjelp, sa vitnet.

Seksulle overgrep

67-åringen fortalte om forferdelige overgrep i leiren.

- Blant oss i brakken var det en forferdelig stank. Derfor kalte de oss for ”stinkende tsjetnikere” (nedlatende uttrykk for serbere, red.anm). Psykisk mishandling var en del av torturen. Vakter tvang far og sønn til å utføre seksuelle handlinger, oralsex, med hverandre.

- Det var andre former for seksuelle handlinger også mellom menn. Jeg vet ikke hva som skjedde i kvinneavdelingen. Den brakka lå ovenfor oss. Men det kommer nok de kvinnelige vitnene til å fortelle om, sa vitnet.

Aktor Pål Lønseth var opptatt av å få fram at tiltalte hadde en overordnet rolle som offiser i Dretelj-leiren.

- Visste du hvilken jobb (tiltalte red.anm) hadde?

- Jeg var sikkert på at han hadde en viktig rolle. Særlig etter at jeg fikk vite at han var hovedinnspektør. På et vis var det som han var over alle vaktene, sa vitnet.

Kan ikke stemme

Opplysningene om at tiltalte var hovedinnspektør skal imidlertid vitnet ha fått vite etter krigen.

Tirsdag fikk retten høre vitnemålet til firedrapsdømte Edib Buljubasic. Han var fangevokter i Dretelj-leiren, og hevdet at tiltalte hadde banket opp samtlige fanger i Dretelj-leiren.

Vitnet bekreftet at dette ikke kunne stemme med hans egne observasjoner.

Forsvar Brynjulf Risnes pekte i sin utspørring på at vitnet ga avvikende forklaringer til norsk og svenske politi, og i sin forklaring til retten.

- Du har i dag fortalt om en hendelse du fikk en pistol i munnen, og trakk av en pistol.

Hvorfor har du ikke nevnt dette til politiet i noen av de to nevnte avhørene? Spurte Risnes.

- For svensk politi var ikke tiltalte så interessant, svarte vitnet kort.

67-åringen virket irritert over at forsvarerne gikk tilbake til detaljer han ga i politiavhør.

- En mann på min alder kan vanskelig konsentrere seg i avhørene, svarte vitnet.

Forsvarerne var også opptatt av at vitnet har gitt mer detaljerte opplysninger i et politiavhør i Sverige.

- Kan ha vært en annen

- Jeg var så trøtt etter det avhøret at jeg bare ventet på å bli ferdig med det. På samme måte som jeg var trøtt i går og i dag, sa tiltalte.

Forsvarer Heidi Bache-Wiig sa det var underlig at vitnet nå har detaljert informasjon om tiltalte, som han ikke hadde tidligere.

- I dag husker du han så godt at du til og med husker at han hadde en føflekk i ansiktet. Kan det være at du snakker om en annen person? spurte forsvarer Heidi Bache-Wiig.

- Jeg vet ikke, svarte vitnet.

Dommeren Finn Haugen ville gjerne vite om vitnene møter hverandre utenfor retten.

Det skjedde etter at vitnet i dag sa at han tirsdag fikk høre at tiltalte jobbet i en vinfabrikk.

- Jeg hørte vårt språk, og antok at også de…, sa vitnet og ble stille.

- Hvem tok initiativet til samtalen? spurte Haugen.

- Jeg.

- Har du samtalt med andre personer mens du var i Oslo?

- Nei, svarte vitnet.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus