Gir 5,7 milliarder til Brasil

<p class="hidden"> </p>
 

<pStatsminister Jens Stoltenberg åpnet pengesekken for Brasils Amazonasfond. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ABC Nyheter/Brasilia: Statsminister Jens Stoltenberg og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim annonserte tirsdag at Norge vil gi inntil en milliard dollar til Brasils Amazonasfond fram til 2015. Størrelsen på det norske bidraget er avhengig av hvor godt brasilianerne lykkes med å begrense avskogingen.

- Vi forholder oss til referansetall og betaler i forhold til faktisk reduksjon, sier Stoltenberg.

De to startsrådenene besøkte begge Brasils hovedstad, Brasilia, i forbindelse med donasjonen.

Det vil bli donert 100 millioner dollar i år og 600 millioner dollar i 2009.

Avskoging står for omkring 20 prosent av verdens samlede utslipp av drivhusgasser fra menneskelige kilder, ifølge data fra FN. Det er anslått at avskogingen i Brasil står for 20 prosent av verdens klimautslipp, og hvert tiende sekund blir det i Brasil hugd ned regnskog på et område tilsvarende en fotballbane.

Amazonasfondet er et statlig brasiliansk fond som forvaltes av den nasjonale utviklingsbanken BNDES. Det skal støtte tiltak for bevaring av skog, vitenskapelige undersøkelser og prosjekter for økologisk utnyttelse av skogen, som gummitapping, skogsforvaltning og produksjon av medisiner med utgangspunkt i skogens ressurser.

Den brasilianske regjeringen håper totalt å skaffe til veie en milliard dollar det nærmeste året, og 21 milliarder dollar innen 2021.

- Bra med direkte støtte

Den norske miljøorganisasjonen Regnskogfondet støtter modellen med å gi midlene direkte til Brasil.

- Penger til skogvern i Brasil bør gå direkte til Brasil, ikke gjennom Verdensbanken eller andre multinasjonale institusjoner. Norske myndigheter må forsikre seg om at prosjektene de finansierer er godt fundamentert og har gode, konkrete målsetninger, sier Regnskogfondets programkoordinator for Amazonas, Torkjell Leira, til ABC Nyheter.

Han tror det nye brasilianske Amazonasfondet er en god kanal for norske midler, likevel innrømmer han at det er en stor jobb man står ovenfor i arbeidet mot avskoging.

(Saken fortsetter under kartet)

De røde områdene er allerede avskoget. De grønne er urbefolkningsreservater og de skraverte områdene er fredet på annen måte.De røde områdene er allerede avskoget. De grønne er urbefolkningsreservater og de skraverte områdene er fredet på annen måte.

- Det står mektige økonomiske krefter bak avskogingen i Brasil, og brasilianske myndigheter fører en selvmotsigende politikk i forhold til regnskogsbevaring og urfolks rettigheter. På den ene siden snakkes det vakkert om miljø og urfolk, men på den andre siden investeres det enormt i økonomiske aktiviteter som står bak avskoging og som representerer de største truslene mot urfolk.

Trodde på kontroll

I perioden 2004 til 2007 så det ut som om regjeringen i Brasil begynte å få kontroll over nedhuggingen av regnskogen. Men satellittbilder de siste ni månedene viser at avskogingen igjen har tiltatt. Bare i løpet av april forsvant 1123 kvadratkilometer med regnskog. Leira er likevel optimistisk.

- Mulighetene er gode fordi Brasil har et levende og slagkraftig sivilt samfunn, en avansert miljø- og urfolkslovgivning og verdens beste satellittbaserte system for overvåkning av avskogingen, sier Leira.

Han savner flere detaljer om hvordan fondet skal fungere i detalj.

- Urfolks rettigheter står ikke nevnt med et ord i dekretet som oppretter fondet. Det er helt avgjørende at urfolk deltar i prosessene og at deres rett til informert samtykke blir respektert i alle tiltak som berører dem. Det er videre svært viktig at det er full åpenhet rundt fondets prosesser og avgjørelser. Det må også utvikles metoder for å evaluere prosjektene fondet støtter, sier han.


Må vise resultater

Statsminister Jens Stoltenberg lover at utbetalingene til det brasilianske fondet vil være knyttet til faktiske resultater.

- Noen midler må til for å bidra til å få systemet på plass, men siden vil utbetalingene følge faktiske resultater, sa statsministeren ved et intervju med ABC Nyheter søndag.


I Brasil har det vært uttrykt bekymring for om den store norske donasjonen vil true landets suverenitet. Både media og nasjonalistiske politikere har advart om at utlendinger som donerer til Amazonasfondet kan forsøke å pådytte Brasil sin egen agenda, melder Reuters.


- Vi vil ikke detaljregulere, men en overordnet føring vil være lavere utslipp av klimagasser. Vi vil stille krav om at avskogingen faktisk avtar, sier Stoltenberg.

Trakk seg i protest

Adriana Ramos i Instituto Socioambiental, Brasils største miljø- og urfolksorganisasjon, støtter det statlige fondet. Hun avviser at bevaring av skog trenger å gå på bekostning av økonomisk utvikling.

Miljøvernminister Carlos Minc skal være med når Stoltenberg besøker regnskogen.Miljøvernminister Carlos Minc skal være med når Stoltenberg besøker regnskogen.

- Lenge var det ingen økonomiske argumenter mot avskoging, fordi det fremmet «utvikling.» Nå ser man tydelig et mønster med sterk vekst fulgt av kollaps. Først er det tømmer og arbeid, men den økonomiske aktiviteten som følger hugsten klarer ikke å skaffe til veie like mange arbeidsplasser.

- Satt opp mot dette har vi i Amazonas et sammenhengende skogsområde som gjør Brasil, forskjellig fra andre land i den nåværende klimakrisen. Selv om vi ikke klarer å utnytte det økonomisk i dag kan dette bli en ressurs for fremtiden. Folk er i ferd med å se potensialet i skogen, og muligheten for å utvikle teknologi for bruk av biodiversitet og en bærekraftig utnyttelse av skogen.

Brasils tidligere miljøvernminister Marina Silva gikk av i mai, da hun mente at regjeringen ikke satset nok på Amazonas-området. Carlos Minc, en av grunnleggerne av partiet De grønne i Brasil, overtok etter henne. Minc vil følge statsminister Stoltenberg når han besøker regnskogen tirsdag og onsdag denne uken.

Personvernpolicy