Ni av ti: Betal tilbake!

Riksrevisjonen mener at seks tidligere stortingsrepresentanter har fått utbetalt til sammen 5,6 millioner kroner for mye i pensjon fra Stortinget. Ytterligere 42 tidligere representanter kan bli gransket.

De seks avviser at de har jukset til seg penger, men folket er klart i sin tale:

86,7 prosent av de spurte i en måling InFact har utført for VG sier at det som måtte være utbetalt for mye, må betales tilbake. 81 prosent svarer det samme i en meningsmåling Norstat har gjort for Dagbladet.

Delt syn

Folket er delt i spørsmålet om eventuelle grove overtramp bør anmeldes til politiet: 41,9 prosent sier ja, 42,4 prosent sier nei i VGs måling.

47 prosent av de spurte i Dagbladets måling mener stortingspensjonistene bør politianmeldes. 38 prosent sier nei, mens 16 prosent svarer vet ikke.

Folket er også delt på midten i spørsmålet om hvem som har skylden for rotet som har oppstått. Bare en tredel legger all skylden på den enkelte representant, en av tre mener det er Stortingets pensjonssystem som er grunnen, mens den siste tredjedelen mener at begge har skyld.

77 prosent av de spurte i Dagbladets måling vil ha slutt på at stortingspensjonister kan ha inntekt i tillegg til pensjonen, uten pensjonskutt.

Ansvar

Hele 91,7 prosent mener det påligger stortingspolitikere et særskilt ansvar for å følge lover og regler.

Samtidig sier halvparten at det er viktigere at de folkevalgte representerer et tverrsnitt av befolkningen enn at de har plettfri vandel.

- Laget av amatører

- Regelverket for førtidspensjon til stortingsrepresentanter er laget av velmenende amatører, sier professor Terje Hansen ved Norges Handelshøyskole til DN.no.

Han er ikke nådig i sin vurdering.

- Pensjonsordningen synes å være basert på at den enkelte pensjonist skal kontrollere at han har rett til pensjonsutbetalingene. Man har således ingen løpende kontroll av om pensjonisten har rett til pensjon. Pensjonsordningen er for øvrig full av smutthull, sier Hansen, som er en av Norges fremste eksperter på skatteøkonomi.

Stortingets pensjonsordning er tenkt som et økonomisk sikkerhetsnett for stortingspolitikere som ikke blir gjenvalgt, og som da kan få problemer med å skaffe annet arbeid. Hansen sier han synes en slik ordning er fornuftig og riktig, men sier ifølge DN.no at han aldri før har sett et regelverk som er lettere å misbruke.

Det er nå varslet en helt ny pensjonsordning for politikerne. Men NHH-professoren har ikke særlig tro på at den blir merkbart bedre dersom Stortingets administrasjon igjen får forfatterskapet:

- De mangler kompetansen som kreves. Jeg frykter derfor at det nye regelverket også blir fullt av smutthull, sier Terje Hansen.

Kan ta saken

- Økokrim kan på eget initiativ gå inn i pensjonssaken på Stortinget, sier Økokrim-sjef Einar Høgetveit til Dagsavisen.

- Denne saken krever ikke anmeldelse. I prinsippet er det mulig å gå inn i den hvis man ønsker det, sier Høgetveit.

Han legger ikke skjul på at landets sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet har fulgt nøye med på avdekkingen av saken:

- Vi leser avisene og følger med på dette, men vi pleier ikke å si hva vi akter å foreta oss. Det er ofte litt ugreit å uttale noe om et saksforhold som det godt kan bli politisak ut av, sier han.

Kan gi to år

Skulle sakene ende helt i rettssystemet, vil urettmessige pensjonsutbetalinger kunne gi opp til to års fengsel, selv om mottakeren har vært i god tro, forklarer jusseksperter til Dagsavisen.

Normalt vil slike forhold vurderes opp mot bedrageribestemmelsene i straffeloven, med varierende strafferammer fra inntil to års fengsel for grovt uaktsomt bedrageri, til inntil seks års fengsel for grovt bedrageri.

- Beløp over 100.000 kroner kan utløse påstand om bedrageri, sier strafferettsekspert ved Universitetet i Bergen, stipendiat Ørnulf Øyen.

En eventuell bedrageridom krever imidlertid forsett.

- Hvis man har mottatt penger og trodde man hadde rett til det, brukes paragrafen om grov uaktsomhet. Det er ganske vanlig at man i trygderettssaker diskuterer hva den tiltalte trodde om regelverket, slår Øyen fast.

Fellbar?

Loven om stortingspolitikernes pensjonsordninger inneholder ikke noe om sanksjoner, i motsetning til Folketrygdloven der det blant annet heter at man også kan få «straff for å gi uriktige opplysninger og for ikke å gi nødvendige opplysninger».

Trygderettekspert Ola Viken, advokat som har undervist i trygderett ved Universitetet i Oslo i 20 år, mener at tilfellene som er omtalt, kan falle inn under straffelovens bestemmelser.

En annen trygdeekspert, som ikke ønsker å bli sitert ved navn, sier imidlertid til Dagsavisen at stortingsrepresentantene umulig kan ha ansvar for at pensjonsstyret har tolket reglene for utbetalinger rausere enn Riksrevisjonen gjør.

Om eks-politikerne har gitt alle relevante opplysninger til pensjonsstyret og Statens Pensjonskasse, må dette være greit, mener han.

Da blir det neppe heller snakk om krav om tilbakebetaling.