Det tyske marerittet blir film

KIDNAPPET OG DREPT: 5. mai 1977 kidnappet terroristgruppen Røde Arme Fraksjon (RAF) lederen for den vesttyske arbeidsgiverforeningen Hanns Martin Schleyer. 45 dager senere ble Schleyer funnet drept. Andreas Baader og Ulrike Meinhof (innfelt) var hovedpersonene bak RAF.
KIDNAPPET OG DREPT: 5. mai 1977 kidnappet terroristgruppen Røde Arme Fraksjon (RAF) lederen for den vesttyske arbeidsgiverforeningen Hanns Martin Schleyer. 45 dager senere ble Schleyer funnet drept. Andreas Baader og Ulrike Meinhof (innfelt) var hovedpersonene bak RAF.

<pDen venstreradikale terrorismen var Vest-Tysklands mareritt på 70-tallet og hjemsøker tysk samfunnsliv den dag i dag. Den 31. oktober har storfilmen Der Baader-Meinhof Komplex premiere på norske ki

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Filmen Der Baader-Meinhof Komplex er produsert av Bernd Eichinger (Der Untergang, 2004) og ventes å bli en publikumsfavoritt på tyske kinoer denne høsten. Handlingen spinner fra studentopprørets klimaks i 1968 til kjernemedlemmene i RAF blir funnet døde på cellene sine i Stammheimfengselet i Stuttgart i 1977.

Moritz Bleibtreu (München, 2005) og Johanna Wokalek (Barefoot, 2005) har rollene som filmens elskende par og gruppens stiftere, Andreas Baader og Gudrun Ensslin. Filmens store underdog, medstifter av RAF og Ensslins intellektuelle rival, Ulrike Meinhof, spilles av Martina Gedeck (The Elementary Particles, 2006). Regissør Uli Edel har den siste tiden jobbet i amerikansk tv, men begynte som filmregissør i Tyskland.

Alexandra Maria Lara spiller Petra Schelm i filmen.Alexandra Maria Lara spiller Petra Schelm i filmen.

Baader-Meinhof-banden fikk sitt navn etter to av stifterne - den karismatiske bråkmakeren Andreas Baader og den suksessrike journalisten Ulrike Meinhof. Selv kalte de organisasjonen sin for Røde Armé Fraksjon (RAF). Organisasjonen vokste ut av de mest militante strømningene i studentopprøret på slutten av sekstitallet og hentet inspirasjon fra de latin-amerikanske bygeriljaene. RAF ville drive væpnet kamp mot staten i hjertet av imperialismen.

I begivenhetenes sentrum

Filmen er basert på Stefan Austs klassiske dokumentarbok fra 1985 med samme navn. Aust, som i mange år har vært redaktør av det anerkjente nyhetsmagasinet Der Spiegel, er regnet for en av de fremste autoritetene på Baader-Meinhof-æraen i tysk historie. Som så mange andre ble han lidenskapelig involvert i studentopprøret.

På midten av sekstitallet møtte han Ulrike Meinhof i redaksjonen til tidsskriftet Konkret, som de begge skrev for. I boken beskriver han Meinhofs utvikling fra veslevoksen, skoleflink katolikk, via en lovende journalistkarriere, til kynisk og kaldblodig terrorist i RAF.

Meinhofs sprang over i terrorismen startet med den væpnede frigjøringen av Andreas Baader fra fengsel. Baader sonet en dom for mordbrannforsøk, men fikk innvilget permisjon for å jobbe med en bok sammen med Meinhof.

I stedet angrep terrorister instituttet der de to satt og arbeidet, skøt og såret en 63 år gammel bibliotekar og forsvant i rasende fart med Andreas Baader.

Meinhofs journalistkarriere fikk en brå slutt, og de neste årene deltok hun i en serie bankran, bombeattentater og andre forbrytelser i regi av RAF.

Da Meinhof vinket farvel til sin gamle «borgerlige tilværelse», ble tvillingdøtrene hun hadde sammen med Konkret-redaktør Klaus Rainer Röhl, et problem. Hun bestemte seg for å sende barna til en treningsleir for foreldreløse barn i Jordan. Det ville ikke hennes gamle kollega Stefan Aust sitte stille og se på. I september 1970 dro Aust sammen med RAF-avhopperen Peter Homann til Sicilia og narret til seg tvillingene fra et par RAF-sympatisører Meinhof hadde alliert seg med. De unge mennene var livredde for å bli stanset av politi eller bli oppsporet av RAF og bevæpnet seg derfor med et salonggevær. Tvillingene ble til slutt lykkelig gjenforent med sin far i Vest-Tyskland, takket være Stefan Aust.

«Til og med vi lot oss gripe av denne tidens galskap,» skrev han om episoden i boken som nå blir film.

Fortsatt kontroversielt

Baader-Meinhof-tiden er fortsatt et vanskelig tema i tysk samfunnsliv. Gjennom nesten tredve år stod de blodrøde terroristene bak en rekke bombeattentater, ran, kidnappinger, flykapringer og drap. I oktober 1977 toppet konflikten seg med kidnappingen av arbeidsgiverpresident Hanns-Martin Schleyer og kapringen av Lufthansa-flyet Landshut, og ledet til nasjonal krise i Vest-Tyskland.

Samme natt som Landshut ble stormet av tyske elitestyrker i Somalia, ble Andreas Baader, Gudrun Ensslin, Jan Carl Raspe og Irmgard Möller funnet drept eller livstruende skadd på cellene sine i det beryktede Stammheim-fengselet. Möller, som var den eneste overlevende, hevder hardnakket at de var utsatt for en utenomrettslig henrettelse. Flere undersøkelseskommisjoner har imidlertid konkludert med at fangene begikk selvmord. Dødsnatta i Stammheim er stadig en av de mest omdiskuterte hendelsene i tysk historie.

Også senere har behandlingen av fengslede RAF-medlemmer skapt stor debatt i Tyskland. Amnesty International har flere ganger kritisert bruken av tvangsforing av fanger i sultestreik, samt det de kaller isolasjonstortur. Debatten blusset opp igjen i fjor, da det tidligere RAF-medlemmet Brigitte Mohnhaupt ble løslatt etter 24 år i fengsel. Kritikerne fokuserte på at Mohnhaupt aldri har uttrykt anger eller bedt om unnskyldning for sine handlinger. Teologen Antje Vollmer, som lenge har vært engasjert i RAF-fangenes situasjon, påpekte i den franske avisen Le Figaroat Mohnhaupt har sittet lenger i fengsel enn noen naziforbryter gjorde.

Til tross for at RAF ble formelt oppløst i 1998 er fortsatt flere tidligere medlemmer fengslet, og noen ytterst få etterlyst av tysk politi.

Også den kommende filmen har allerede skapt kontrovers i Tyskland. På grunn av den store interessen blant landets filmkritikere har det blitt avholdt en eksklusiv pressevisning der samtlige deltakere måtte signere en kontrakt som forbyr dem å skrive om eller omtale filmen før premieredatoen. Produsentene truer med bøter på 100,000 euro for dem som bryter kontrakten.


Som Jan Kruse helt riktig kommenterer, er det bilde av Alexandra Maria Lara som spiller Petra Schelm i filmen. Derfor er bildeteksten korrigert.

red

Personvernpolicy