Truer med å stenge norsk kontor

Et av prosjektene Den norske Helsingforskomité har gjennomført i Kirgisistan er finansiering av bøker og aktivitetstilbud til ungdommene i dette fengselet. Stedlig representant Ivar Dale i midten med blå t-skjorte. Foto: Den norske Helsingforskomité/Ivar Dale.
Et av prosjektene Den norske Helsingforskomité har gjennomført i Kirgisistan er finansiering av bøker og aktivitetstilbud til ungdommene i dette fengselet. Stedlig representant Ivar Dale i midten med blå t-skjorte. Foto: Den norske Helsingforskomité/Ivar Dale.
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pDen norske menneskerettighetsaktivisten Ivar Dale trues med rettssak i Kirgisistan.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mandag 9. juni dukket politiet opp på kontoret til Den norske Helsingforskomitéens kontor i Kirgisistan. Uten nødvendige papirer og uten å identifisere seg ransakte de kontoret og fotograferte dokumentene der. Nå trues Helsingforskomiteens stedlige representant, Ivar Dale, med rettssak og utvisning. USA, EU, FN, Norge og OSSE har uttrykt sterk bekymring over situasjonen.

- Situasjonen er temmelig absurd, sier Dale.

Les også: Ivar rystet etter razzia

Da han returnerte til Kirgisistan 22. august, etter sin bryllupsreise i Norge, fikk han på flyplassen forklart at hans ettårige visum hadde blitt annullert.

- På flyplassen forklarte de at ’noen’ hadde ringt og gitt denne ordren, sier Dale.

Dale forteller at han i stedet ble utstyrt med et ti dagers turistvisum. Etter møter med det kirgisiske utenriksdepartementet denne uken har visumet blitt forlenget til 17. september, men Dale og Helsingforskomiteen er bekymret for Bisjkek-kontorets fremtid.

- Vi mener vi er utsatt for et urettferdig angrep fra kirgisiske myndigheter, og frykter at det er sterke krefter som ønsker å bli kvitt oss, sier informasjonsleder Berit Lindeman i Den norske Helsingforskomiteen.

- Problemene er offisielt knyttet opp til registreringen vår, som vi ikke har fått formelt i orden enda. Vi har jobbet hardt for å få registreringen i stand, og opplever at prosessen med registrering har virket urimelig komplisert. Slike prosesser har vært en utfordring for ikke-statlige organisasjoner i flere av de tidligere Sovjet-republikkene, sier Lindeman.

Fredag er Dale innkalt til avhør av det kirgisiske innenriksdepartementet, som anklager ham for å ha arbeidet i landet uten nødvendig tillatelse fra myndighetene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Forrige avhør tok seks timer, sier han.

Ivar Dale intervjues i Bisjkek etter politiets ransaking 9. juni. Foto: Den norske Helsingforskomité.Ivar Dale intervjues i Bisjkek etter politiets ransaking 9. juni. Foto: Den norske Helsingforskomité.


- Politiet her i Kirgisistan har fortalt min advokat at de vil ha meg til rettssak, men at de ikke har «klart å finne meg.» De hevder at jeg har gjemt meg i Kirgisistan. Tilfellet er at jeg har vært på bryllupsreise i Norge, etter å ha forsøkt å komme til en ordning med kirgisiske myndigheter i nesten to år. De vet hvor jeg bor.

- Jobber åpent

Den norske Helsingforskomiteens kontor i Kirgisistans hovedstad Bisjek ble opprettet høsten 2006, og Dale jobber med å fremme menneskerettigheter og støtte menneskerettighetsarbeid i Sentral-Asia.

- Helsingforskomiteen har operert fullstendig åpent siden jeg kom hit i november 2006. Jeg har hatt utallige møter med justisdepartementet etter at jeg kom til landet, og de har vært fullstendig klar over vårt kontor. Vi har gang på gang bedt om å få disse papirene, men søknaden vår er ennå ikke ferdigbehandlet, og vi har ikke mottatt noen skriftlig instruks om hvilke formelle krav som stilles av myndighetene her, sier Dale.

Det er ifølge ham første gang det har skjedd i Kirgisistan at en utenlandsk menneskerettighetsorganisasjon har fått problemer av denne typen.

- De andre menneskerettighetsorganisasjonene som opererer her gjør det gjør det via den amerikanske ambassaden, og har dermed deres beskyttelse. Vi har operert uavhengig og er derfor mer sårbare, sier han.

Helsingforskomiteen har blant annet drevet et prosjekt mot den kirgisiske tradisjonen med brudekidnapping, skaffet bøker og aktivitetstilbud til et lokalt ungdomsfengsel, jobbet mot politivold i Sør-Kirgisistan og drevet informasjonskampanjer om menneskerettigheter.

- Vi driver også prosjekter om ytringsfrihet og journalisters frihet i Tadsjikistan, samt menneskerettighetsprosjekter i Kasakhstan og Turkmenistan, sier Dale.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Usbekistan

Han tror dagens problemer skyldes et prosjekt organisasjonen forsøker å igangsette i Usbekistan, med stipender til lokale menneskerettighetsprosjekter der.

- Antakelig har usbekiske myndigheter lagt press på myndighetene i Kirgisistan. Etterretningsorganisasjonene i de to landene har et tett samarbeid, sier Dale.

Usbekistan har blitt kalt «et av verdens mest undertrykkende regimer», og etter massakren i Andijan-området i 2005 har en rekke utenlandske menneskerettighetsorganisasjoner i landet blitt tvunget til å legge ned sitt arbeid.

- Vi har tatt opp denne saken gjennom diplomatiske kanaler, både bilateralt med Kirgisistan og via Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE), sier seniorrådgiver i Utenriksdepartementets seksjon for globale sikkerhetsspørsmål og SUS-land, Ole Bjørnøy.

- UD mener det er uheldig at visumet til en norsk borger blir avkortet, og vi har anmodet om at registreringsprosessen av Helsingforskomiteens kontor i Bisjkek går i orden.

Det lyktes ikke ABC Nyheter å oppnå en kommentar fra kirgisiske myndigheter torsdag.