Et såpestykke

Natalie Portman som Anne Boleyn og Eric Bana som Henrik den åttende.
Natalie Portman som Anne Boleyn og Eric Bana som Henrik den åttende.  
Artikkelen fortsetter under annonsen

<p«Søstrene Boleyn» er en trashy såpeopera forkledd som et historisk drama. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Eric Bana sitter med tommelen godt begravet i utrigningen til Natalie Portman og ser tankefull ut. Hun er kledd i lysende grønt og lener seg utfordrende til siden. Litt bak står en rødkledd og trutmunnet Scarlett Johansen og skuler sjokkert bort på dem.

En filmplakaten kan si mye om en film, kanskje først og fremst fordi den skal gi mye informasjon i et enkelt uttrykk. Filmplakaten til «Søstrene Boleyn» røper kanskje mer enn det filmskaperne ønsket. «Søstrene Boleyn» har med gode skuespillere og høyt budsjett hatt ambisjoner om å være et historisk periodedrama, men har endt opp som en ekstravagant såpeopera.

Kvinner som handelsvare

Fortellingen er som følger: Søstrene Mary (Johansson) og Anne (Portman) Boleyn lever i England under Henrik den åttende. Etter en rekke spontanaborter går kongen lei av dronningen. Søstrenes far og onkel bestemmer seg for å bruke Anne og Marys skjønnhet som handelsvare for å gi familien en bedre posisjon i kongeriket.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Såpekarakterene

Det er jo virkelige historiske personligheter denne filmen handler om. Men det virker ikke som om filmskaperne har hatt mye interesse for dette. Isteden har man funnet frem såpekarakterene. Her er den uskyldige gode, den manipulerende forførersken, den ærgjerrige onkelen og den maktarrogante kongen. Vi mangler bare den onde tvillingen.

Manuset til «Søstrene Boleyn» er skrevet av Peter Morgan. Han har tidligere skrevet «the Queen» og «The last king of Scotland». Hvor det ble av de elegante underdrevne replikkene fra «The Queen» er ikke lett å forstå. I «Søstrene Boleyn» finnes ingen undertekst. Karakterene er platte, og handlingen rett frem. Dramaet er tettpakket, men etterlater ikke rom for refleksjon. Som publikum blir en sittende og betrakte en heseblesende fortelling om kjærlighet, intriger og maktkamp uten å bli noe klokere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

At «Søstrene Boleyn» har blitt en såpe kan delvis være et resultat av at filmen er basert på bestselgeren av Philippa Gregory, ved samme navn. Også den rimelig trashy. Men her var det i det minste mulig å forstå hva karakterene tenkte og hvorfor ting skjedde. Filmen er ikke spesielt tro mot boka. Den er heller ikke spesielt tro mot den engelske historien.

Rolle i reprise

Scarlett Johansson spiller den vakre og godhjertede Mary. Hun har spilt denne rollen før, men mye bedre i filmen «Pike med perleøredobb». Det er tydelig at filmskaperne har hatt denne filmen i minne når Johansson fikk rollen. Scenene med henne er fotografert som vakre skyggefulle malerier, med Johansson som lyskilde.

Mary faller for de døveste sjekkereplikkende:

- Du er som solen, man kan ikke se på deg for lenge, sier kongen og Mary forelsker seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er nesten så en ønsker å fike til henne.

Forfører ikke

Natalie Portman har tatt en rolle som er mer uvanlig for henne. Vi er vant til å se Portman som søt, smart og tillitsvekkende. Her er hun usympatisk, manipulerende og forførerisk. Det er likevel svært lite forførende ved Portmans forførelse. De vittige replikkene hennes faller tungt og hardt. Hva er galt? Portman må være en av de vakreste kvinnene i verden, men i de mørkegrønne kjolene og den kalde mørke belysningen ser hun ut som en stiv og hard utstillingsdokke.

Det ironiske er at Portman og Johansson spiller to kvinner som brukes som handelsvarer, men i denne filmen er det også slik skuespillerne selv fremstår. De er vakre, talentfulle stjerner som kan garantere filmen en viss suksess, men så lenge de bare står der og ser pene ut hjelper det lite. Den beste skuespillerprestasjonen i denne filmen kommer fra Kristin Scott Thomas. Hun spiller den forbitrede moren som ser sine barn bli ofret for familiens fremgang.

«Søstrene Boleyn» er ingen god film, men som såpeopera holder den høy kvalitet. Å se denne filmen er som å se dårlig tv. Det kan være god underholdning, men det skal til en god del popkorn og smågodt for å kunne svelge.