Mesterlig søppelrobot

En forlatt fremtidsjord hvor byene er begravet i søppel og hvor menneskene har dratt sin kos for lenge siden for å spise seg fete, markerer rammen for den nye Disney-Pixar-filmen «Wall-E».

Kosmisk og komisk

Og selv om utgangspunktet kanskje ikke høres ut som den klassiske Disney-idyllen, har filmen signert oscarvinner og regissør Andrew Stanton og de tekniske geniene som blant annet sto bak «Biler» og «Rottatouille», endt opp som et særdeles velskrevet, vellaget og sjarmerende kosmisk og komisk kjærlighetsdrama.

Faktisk er det ikke helt lett å genreplassere dette animasjonsmessige mesterverket. For det er ikke bare en animasjonsfilm. Dette er en spillefilm, iblandet science fiction, komedie, kjærlighetsdrama og thriller - med personlighet og substans.

Etter apokalypsen

Handlingen starter på den øde, postapokalyptiske jorden, hvor den målbevisste søppelroboten Wall-E bruker dagene til å styre rundt og ordne opp etter at menneskene forlot for flere hundre år siden, og det eneste spor av liv er en vennskapelig kakerlakk. Og som Disney-karakterer flest drømmer den litt utrangerte roboten vår om noe utenfor, noe som er større og sterkere enn hverdagen han selv er fanget i.

Så kom EVA

Først når den strømlinjeformede og hypermoderne roboten EVA dukker opp i nabolaget blir den monotone hverdagen til Wall-E forandret. Søt musikk oppstår i møte mellom den blanke robotsonden og den gamle rustroboten Wall-E (som i virkeligheten er basert på nåtidens bomberoboter).

Men det er ikke akkurat en kjærlighetshistorie det lyser A4 av. For EVA har noen direktiver hun må følge, og er det en ting som kan drepe den minste antydning til romantikk, så er det direktiver.

EVA innser nemlig at Wall-E helt tilfeldig har funnet nøkkelen til hvordan Jordens framtid kan reddes. Og sammen legger paret ut på en reise gjennom universet for å fortelle menneskene de gode nyhetene.

Mørkere

Etter suksessen med blant annet «Rottatouille», «Biler», «Toy Story» og «Monsterbedriften», vil det alltid være store forventninger til kommende Pixar-filmer. Derfor er det ekstra gledelig å kunne si at Wall-E ikke skuffer. Historien er god, tankevekkende, sjarmerende, hjertevarm, morsom og på mange måter et rørende kjærlighetsdrama fra framtidens kulisser.

Filmen skiller seg imidlertid litt ut fra tilsvarende filmer ved å være mørkere og mer kynisk enn den klassiske disneyfilm. Disney sparker også sine egne forbrukere elegant i leggen ved å fremstille framtidens mennesker som late dovenpeiser, låst foran en skjerm uten evne til å komme seg opp av stolen. Det er vågalt og elegant.

Passer for voksne

Dialog og mer eller mindre festlige ordvekslinger er heller ikke like fremtrende her som i andre sammenlignbare animasjonsfilmer. Og alt dette gjør også sitt til at Wall-E bør kunne passe godt for et mer voksent publikum.

Wall-E skrevet og regissert av Andrew Stenton, produsert av Jim Morris og har fått et originalt og innovativt lyddesign ved Oscarvinneren Ben Burtt (Star Wars, Indiana Jones og E.T.). Peter Gabriel synger tittelsporet.