Erkjente ikke straffeskyld

Han svarte klart og tydelig «nei» på aktors spørsmål om han erkjenner straffeskyld. Ifølge forsvarer Heidi Bache-Wiik vil han likevel erkjenne at han deltok i pågripelser av enkeltpersoner.

Les også: - Krigsforbryter-tiltalen må avvises

Den 42 år gamle mannen er tiltalt for voldtekt, og 18 tilfeller av forbrytelser mot menneskeheten. Forbrytelsene skal ha skjedd mellom mai og oktober 1992, da tiltalte var soldat hos de bosnisk-kroatiske styrkene HOS.

Saken er den første i sitt slag i Norge etter Den andre verdenskrig.

Voldtekt og arrestasjoner

Under rettsaken i dag gjorde aktor Pål Lønseth rede for tiltalen, som inneholder voldtekt og overgrep mot 18 serbere som ble tatt til fange av tiltalte. Personene ble utsatt for grove overgrep uten at tiltalte grep inn. Blant overgrepene var voldtekt, tortur der nåler ble stukket inn under neglene til fangene, fiktive henrettelser og vold.

I 1992 erklærte Kroatia seg selvstendig fra Det tidligere Jugoslavia, og ble anerkjent av daværende EF. Den jugoslaviske hæren, JNA, gikk deretter inn i Kroatia, og deler av Bosnia-Hercegovina. Men bosniske kroater slo nådeløst tilbake. Våren 1992 falt flere byer i det sørlige Bosnia til de beryktede kroatiske styrkene HOS.

Første fase i krigen

Serbere i områdene ble arrestert, og internert i provisoriske leire som var satt opp av HOS.

Det var disse pågripelsene, pluss et tilfelle av voldtekt, som den tiltalte nordmannen nå må svare for.

Det finnes lite uavhengig informasjon om hva som egentlig skjedde i denne delen av Bosnia, sommeren og høsten 1992. De bosnisk-kroatiske styrkene gikk i 1993 til krig mot den bosniske regjeringshæren. Flere av leirene ble da brukt til å internere muslimer.

Perioden var også preget av intern strid blant kroatene. HOS-styrkene, som tiltalte deltok i, ble etter hvert oppløst og erstattet av den kroatiske militærorganisasjonen HVO.

16 år siden overgrepene

Oslo tingrett skal nå ta stilling til hvordan de skal forholde seg til om forbrytelsene kan definineres som krigsforbrytelser. Tiltalte var bosnisk statsborger i 1992 da overgrepene skjedde, men ble seinere norsk statsborger.

Tiden som har gått før rettsaken kom opp, ville normalt betydd at enkelte av tiltalepunktene ville være foreldet. Nå har imidlertid justisdepartementet gjort det enklere å prosedere på forbrytelser mot menneskeheten. Et viktig punkt for aktoratet vil nå være å overbevise retten om at bestemmelsene også kan glede for forhold som fant sted før denne bestemmelsen kom i kraft. Dette skal retten ta stilling til på mandag.

Forsvarer Heidi Bache-Wiig mener tiltalen bryter mot grunnlovens paragraf om at ingen lover kan ha tilbakevirkende kraft.