Fra ord til handling

Den aktuelle saken på Hvalstad er langt fra klarlagt, men i skrivende stund tyder mye på at valget av asylmottak som mål var en overlagt handling. Den arresterte er ikke kjent som noe medlem av noen høyreekstrem organisasjon, og 24-timers ideologisk skolerte og overbeviste rasister og nazister er det heldigvis svært få av i Norge. Men negative holdninger mot asylsøkere er utbredt langt utover de bitte små høyreekstreme miljøene vi i dag har i Norge.

Det er vanskelig å være asylsøker i Norge, og situasjonen blir ikke bedre av at UDI, som alltid er på etterskudd, etablerer mottak i hytt og pine med den vanlige elendige fremgangsmåten. Det er deprimerende for en som meg som har fulgt dette feltet i snart 20 år og høre at UDI igjen tar kritikk for informasjonsflyten til lokalsamfunnene og lover å skjerpe seg. Jeg har en mistanke om at det neppe er siste gang.

Mottakene er god butikk for de private operatørene som kniver om å vinne anbudskonkurransene, og lønn er en utgiftspost som kan kuttes for å få ned prisen. Da blir det færre folk på jobb i overfylte mottak og sjansene øker for at en hendelse ikke blir håndtert på optimalt vis.

Situasjonen er lite lystig, med mottak fulle av svært forskjellige og ofte traumatiserte mennesker stuet sammen på et dårlig bemannet mottak i et lokalmiljø som ikke vil ha dem der.

Det gis et inntrykk av at landet oversvømmes av asylsøkere og at dette er et problem for alle som bor i Norge.De siste ukenes debatt om asylsøkere har vist en stadig krassere ordbruk og ord som flom, strøm, ute av kontroll, florerer. Det gis et inntrykk av at landet oversvømmes av asylsøkere og at dette er et problem for alle som bor i Norge.

En hver hendelse vil da bli tolket som en bekreftelse på alle dystre spådommer og svartmalende fordommer, utviklingen kan eskalere og – i ekstreme tilfeller – noen kan gjøre det de andre tenker.

Vi har sett det før og vi vil se det igjen. På slutten av 80-tallet var det også en topp i ankomst av asylsøkere til Norge og den offentlige debatten var like svartmalende som i dag. I 1987 var det fire rasistiske brannstiftelser, som økte til åtte i 1988 og femten i 1989. Det var ikke uniformerte nazister som stod bak, men ”vanlige gutter” som gjorde det som de andre snakket om.

Ordene ble til handling.

Det er mange steder å begynne for å ta forebygge alvorlige hendelser både fra og mot asylsøkere. Det letteste som vi alle kan gjøre er å ta et ansvar for at den debatten skjer på et anstendig nivå. I media, i klasserommet, på skolen og i lunsjen på jobben.

Anti-mobbeprosjekter og kampanjer mot sextrakassering tar tak i ordene først, fordi det er stor kunnskap om at ord og handling henger sammen – asylfeltet er intet unntak.