- Får bruke henrettet i forskning

The Visible Human Project inneholder materiale som dette, en millimetertynn skive skåret ut av en menneskekropp, på tvers. (Foto: National Library of Medicine)
The Visible Human Project inneholder materiale som dette, en millimetertynn skive skåret ut av en menneskekropp, på tvers. (Foto: National Library of Medicine)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pRådet får legeetikk gir grønt lys til Rikshospitalet som vil bruke henrettet amerikaner i forskning.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Mer om saken

The Visible Human Project er et prosjekt i regi av USAs nasjonalbibliotek for medisinsk litteratur, og har som siktemål å lage en komplett, anatomisk detaljert, tredimensjonal fremstilling av en vanlig mann- og kvinnekropp.

I 1995 ble også data fra en 59 år gammel kvinne som døde av hjerteinfarkt, publisert. Det skal ha vært hennes mann som ønsket at hun skulle bli brukt på denne måten.

Kilde: NEM

ABC Nyheter har tidligere skrevet at en henrettet amerikansk fange kan bli brukt i forskning ved Rikshospitalet.

Det var professor Erik Fosse ved sykehuset som ønsket en etisk vurdering, før det eventuelt ble aktuelt å bruke materialet.

Han henvendte seg først til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) for å få en vurdering.

- Ikke nødvendigvis aksept av dødsstraff

Men etter at komiteen valgte å ikke ta noe klart standpunkt i saken, lovet Legeforenings etiske råd, Rådet for legeetikk, å behandle saken og være tydelige i sitt svar til Fosse og Rikshospitalet.

Tirsdag melder Dagens Medisin at Rådet for legeetikk i sin uttalelse til Fosse sier at det ut fra etiske betraktninger er akseptabelt å benytte materialet fra den henrettede fangen.

Etter at NEM hadde behandlet saken tidligere i sommer, skrev komiteen blant annet i sitt svarbrev til Fosse at «å bruke data fra henrettede er indirekte en støtte til det syn at det er etisk forsvarlig å anvende dødsstraff».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Rådet for legeetikk sier imidlertid at de ikke kan se at det å benytte seg av materialet behøver å bety at man signaliserer en aksepterende holdning til dødsstraff.

- Frivillig samtykke

Det omdiskuterte materialet stammer fra den amerikanske fangen Joseph Paul Jernigan, som 5. august 1993 ble henrettet med en giftsprøyte. Han hadde da donert kroppen sin til bruk i forskning.

Etter henrettelsen ble han frosset ned og kroppen ble delt opp i 1871 millimetertynne skiver på tvers. Disse ble satt sammen til et datasett, som del av The Visible Human Project.

Ifølge Dagens Medisin mener Rådet for legeetikk at man i den etiske vurderingen kan legge stor vekt på at fangens samtykke til å delta i medisinsk forskning var frivillig.

En annen faktor som trekkes frem, er at materialet allerede har vært brukt i utstrakt grad i 15 år, til forskning og undervisning. Rådet mener det derfor kan oppfattes som en del av vår medisinske kunnskapsbase.

Kilder: Dagens Medisin og NEM