Sterkt OL – styrket toppidrettssjef

<p class="hidden">Sportskommentator Dag Vidar Hanstad mener resultatene i Beijing-OL viser at Jarle Aambø leder norsk idrett i riktig retning. (Foto: Scanpix)  </p>
Sportskommentator Dag Vidar Hanstad mener resultatene i Beijing-OL viser at Jarle Aambø leder norsk idrett i riktig retning. (Foto: Scanpix) 

<pSommerlekene har vist at Jarle Aambø leder norsk toppidrett på riktig spor. Medaljefangsten i Beijing gir toppidrettssjefen styrket posisjon i forhold til NIF-ledelsen og særforbundene.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DAG VIDAR HANSTAD

Norske utøvere har virkelig prestert i Beijing. Med ti medaljer, hvorav tre i gull, er vi best i Norden. Et systematisk arbeid over flere år har bidratt til at gledelig mange har maktet å levere optimale prestasjoner, gjerne med personlige rekorder.

Noen stikkord:

• Gjennombrudd i en verdensidrett som svømming – med både Europa- på Olympiarekorder i løpet av OL.
• Friidrett er også i kategorien verdensidrett. Norge har aldri tidligere tatt gull ved en regjerende mester. Andreas Thorkildsen klarte det – og satte olympisk rekord.
• Flere andre har klart å gjenskape topprestasjoner: Olaf Tufte, Eirik Verås Larsen og Kjersti Tysse Plätzer.
• Sterke skytterprestasjoner med utøvere som kan hevde seg i mange OL fremover.
• Lagidretter er attraktive i et OL, og Norge lyktes i en av disse - håndball
• Alvorlige skader trenger ikke bety karriereslutt. Nina Solheim kom tilbake og vant sølv i taekwondo.

Denne listen skulle også inkludert sprangrytterne på laget som tok bronse, men dopingsaken knyttet til Tony André Hansens hest Camiro, gjør at Norge i de offisielle papirene trolig vil bli stående med ni medaljer. Det er også den eneste ripa i lakken til toppidrettssjefen, som ikke har vært tungt nok inne i dette miljøet. Da han reiste til Hong Kong for en uke siden, sa han at kunnskapen om sprangridning var minimal.

Nå må han vedgå at mer kunne ha vært gjort også fra Olympiatoppens side – selv om toppidrettssjefen sikkert har gått rundt og håpet at B-prøven skal gi et annet resultat.

Grundig arbeid

I de siste dagene har Aambø vært påpasselig med å ikke overdrive Olympiatoppens betydning. Samtidig vet han at folk knyttet til Toppidrettssenteret har vært sterkt involvert i flere av medaljene. Olaf Tufte og Eirik Verås Larsen ville vært sjanseløse uten kompetanse og økonomi fra Olympiatoppen. Andreas Thorkildsen tilbringer mer tid på Toppidrettssenteret enn noen andre, mens ledelsen i Svømmeforbundet uttrykker at de har samarbeidet tett. Bare for å nevne noen eksempler.

Det er ikke dette inntrykket som er skapt i de siste årene. Nedturen under vinterlekene i Torino for to og et halvt år siden bidro til at det ble satt et kritisk søkelys på Olympiatoppen og toppidrettssjefen. Dette toppet seg da Idrettsforbundets generalsekretær Inge Andersen i fjor høst kom med friske angrep på Olympiatoppen og dens ledelse. I den saken vant Aambø i opinionen, mens han kom mindre heldig ut av konflikten med Jorunn Sundgot-Borgen på nyåret. Spesialisten på spiseforstyrrelser følte seg dårlig behandlet av toppidrettssjefen, men kom senere tilbake i jobben.

Sterkt kritisert

I hele denne tiden har Aambø hatt sterk støtte fra særforbundene. Dette ble av enkelte kritikere forstått som om toppidrettssjefen var i lomma på sterke særforbundsledere . Dessuten ble han kritisert for å være usynlig som sjef . Selv oppfattet jeg denne kritikken som unyansert og gitt av folk med liten innsikt i det som foregikk. I stedet for å være en svak sjef, kunne det se ut til at Jarle Aambø tok nødvendige grep for å utvikle norsk toppidrett videre. I en slik strategi lå tettere samarbeid med særforbundene – uten å havne i lomma på lederne av den grunn.

Uansett hva som var riktig her, reiste Aambø til Kina med krav om å levere varene. Et OL uten gull og et fåtall medaljer, ville betydd avgang. Nå kommer han i stedet sterkere tilbake enn da han dro. Hva innebærer det?

Først og fremst det Aambø ønsker mest av alt: Arbeidsro. Dessuten er det nok slik at Olympiatoppen – og norsk toppidrett – står ved et veiskille. Skal Olympiatoppen fortsette å fokusere utelukkende på de aller beste, eller skal i sterkere grad også involvere seg i utøvere som er på vei opp? Beijing-resultatene gir Aambø mer innflytelse i en prosess der han til Dagbladet i dag sier at ”vi er i ferd med å spisse oss til døde”. I det legger han at Olympiatoppen bare har kapasitet til å hjelpe enerne som allerede er på internasjonalt nivå. De som er gode nasjonalt, og har potensial til å bli internasjonale enere, finnes det ikke ressurser til å løfte opp. Her ønsker han opplagt å foreta seg noe.

Dette handler ikke bare om økonomi, men også en balansegang mellom OLT og særforbundene. De aller fleste særforbundene vil ha eierskap og styring med sin egen toppidrett der de henter kompetanse fra Toppidrettssenteret.

Det toppidrettssjefen og særforbundspresidenter helt sikkert er enige om, er at mer penger må inn i systemet. For å holde oss til Olympiatoppen, er budsjettet drøyt 100 millioner i året. I det nevnte intervjuet i Dagbladet snakker han om at det er behov for et betydelig løft, og at det må komme snarlig hvis Norge skal holde på posisjonen.

Det har han nok rett i. Økonomi er et sentralt tema i det som i denne spalte ble omtalt som idrettens våpenkappløp . Rundt oss er det mange som satser enormt for å hevde seg i olympiske leker. Når lederen for den australske olympiske komiteen, John Coates, oppsummerer lekene i dagens utgave av Sydney Morning Herald, gjør han det med å be myndighetene om 200 millioner australske dollar (i overkant av én milliard norske kroner) i en syvårplan for å rette opp en liten tilbakegang man har opplevd i Beijing.

Tilsvarende mobilisering vil bli foretatt verden rundt frem til vinterlekene i Beijing. I et land der Idrettstinget har vedtatt at Norge skal være blant Europas tre beste idrettsnasjoner målt i medaljer under sommer- og vinterlekene, er forpliktelsene store for å være med på den økonomiske galloppen.

Les mer på sportsanalyse.no


Les mer om Sommer-OL på Startsiden.

Personvernpolicy