Kommentar:Breiviks kloke lederskap

Norges første OL-gull i håndball kom i en finale der russerne kort og godt ble blåst av banen. 6-1 sto det etter fem minutter da trener Trefilov tok time-out for å fortelle spillerne sine hvor dårlige de var.

Men dette handlet ikke om dårlige russiske spillere. Et norsk lag i optimal balanse var ustoppelig, og scoringene fortsatte å komme fra alle kanter. Femmålsledelsen ble til ti før omgangen var halvspilt, og derfra hadde Norge full kontroll.

34-27 i en OL-finale er utklassing.

ABC | TV: Medaljekaos på Gardermoen da gulljentene kom hjem

Hvorfor ble det slik? Russerne er regjerende verdensmester, og har massevis av klassespillere med stor erfaring. Men i dag var det altså supermålvakten Kathrine, lynvingen Linn-Kristin, forsvarsblokken Tonje, ustoppelig Else Marthe og absolutt alle de andre norske spillerne som styrte showet.

I en OL-finale er ikke det verst, for å si det forsiktig. I håndball, som i de aller fleste andre idretter, er det ikke noe som kan måle seg med en OL-finale. Det ville derfor ikke være unaturlig om en og annen spiller hadde fremstått nervøs og usikker – og kanskje gjemte seg bort i den forstand at ansvaret ble overlatt til andre.

Da alle gjøv løs på oppgaven og kombinerte intensiteten med en befriende avslappet holdning, må vi derfor lete grundigere enn å begrunne det hele med at ”alle hadde dagen”.

Sterk som gruppe

Vi må til Marit Breiviks lederskap. I en kultur der fellesskapet fremstår som viktigere enn enkeltmennesket, har hun klart å skape trygghet hos hver enkelt spiller. Her er det naturligvis lettvint å peke på motsetningen til trenerkollega Trefilov i dagens finale. Der han holder på med enveiskommunikasjon (stort sett i form av raseriutbrudd), har Breivik satset på involvering.

Ingen av de norske spillerne kan ha følt at nettopp de måtte lykkes for å sikre gullet. Alle må derimot ha vært sikre på at de hadde noe bidra med til fellesskapet. Breiviks filosofi har blant annet handlet om å få i gang alle spillerne i turneringen. For enkeltspillere kan det nok oppleves en smule frustrerende å bli plassert på benken når de er i flytsonen, men disponeringen av spillere har gjort flere trygge – og dessuten bidratt til å spare på kreftene hos de beste.

Bredden i troppen ga gevinst i dag da ingen spillere gikk på banen og følte seg fysisk slitne.

Psykisk var de også i balanse. Breiviks ro har bidratt til å senke stressnivået når det har vært nødvendig. Samtidig har ikke ansvarsfordelingen gått for langt. Marit Breivik er en klar og tydelig leder – når det trengs.

Valg av folk rundt laget

Hennes lederstil er naturligvis bare ett av flere avgjørende momenter. Hun har gjort flere smarte valg de siste år, der grundighet og systematikk er stikkord – samt at Håndballforbundet har gitt henne de nødvendige økonomiske rammene. Dermed har hun fått anledning til å sette sammen et apparat rundt laget der mye har vært gjort riktig.

Thorir Hergeirsson er selvsagt en nøkkel her. Tittelen assistenttrener blir feil for en mann som er uhyre sterk faglig og i stand til å utfordre og komplettere Breivik.

I rekken av målvakttrenere, videoanalytikere, coacher og annet støtteapparat må ikke minst de ansvarlige for spillernes helse ha gjort en god jobb – først og fremst på det forebyggende plan. I en idrett der skadefrekvensen er høy, kunne Breivik velge blant bare friske jenter til OL. Det som har oppstått av skader under lekene, har vært småtteri.

Alle folkene rundt håndballaget har del i dagens triumf – den største gjennom tidene i denne idretten.

Og det på en dag som absolutt levde opp til forhåndannonseringen ’superlørdag’. Med gull til Andreas Thorkildsen og sølv til Nina Solheim, har Norge levert et strålende OL.

Les om OL på www.sportsanalyse.no