Sølv i Taekwondo

 
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pNina Solheim imponerte stort og erobret OL-sølv i taekwondo. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Først i finalen mot verdensmester Maria del Rosario Espinoza måtte hun se seg slått.

Solheim slo tilbake etter sommerens skadeproblemer og revansjerte skuffelsen fra forrige OL, da hun ødela korsbåndet. Med tre sterke seirer tok hun seg til finale i Beijing, og ga den mexicanske favoritten kamp om seieren.

Espinoza tok gullet med 3-1-seier, men sølvet smakte godt for Solheim.

Tidligere vant hun en meget spennende semifinale mot brasilianske Natalia Falavigna på dommeravgjørelse etter 2-2 både etter tre ordinære perioder og poengløs sudden death-forlengning. Dommerne mente Solheim hadde vært best.

Solheim ledet 1-0 etter første periode, men Falavigna utlignet i den neste. I siste periode scoret semifinalistene ett poeng hver så å si samtidig – brasilianeren med et offensivt spark, Solheim med et defensivt. Og så ble det ikke flere poeng.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dermed var det opp til dommerne å kåre vinneren, og Solheim kunne juble for finaleplass.

I første kamp slo hun egyptiske Noha Abd Rabo 9-3, i kvartfinalen fulgte hun opp med 3-1 over Che Chew-chan fra Malaysia.

I skyggen

Finalemotstanderen lot vente på seg. Britiske Sarah Stevenson nådde nemlig fram med en protest etter å ha blitt dømt til tap mot Kinas dobbelte OL-mester Chen Zhong i kvartfinalen, og hun fikk ekstra tid til å forberede seg. Det hjalp ikke. Espinoza hadde støtte fra fortørnede kinesiske tilskuere da hun slo briten 4-1.

Også finalen ble noe utsatt. Det eneste Nina Solheim ikke hadde suksess med lørdag var timingen. Semifinaleseieren hennes kom et par minutter etter at Norges håndballjenter vant gull, finalen hennes holdt på mens avgjørelsen falt i spydkonkurransen, og var avgjort minutter etter at Andreas Thorkildsen vant gullet.

For en idrett som vanligvis lever i skyggen var det litt dumt at selv et stort øyeblikk som lørdagens skulle havne i skyggen.