Obama valgte erfaring

Valget av Joe Biden som visepresidentkandidat viser at Obama velger trygghet framfor forandring på et kritisk punkt i sin kampanje. Biden har den utenrikspolitiske erfaring og trygghet velgerne mener Obama mangler. For få måneder siden var Biden en av dem som mente at Obama ikke var erfaren nok til å bli president.

Joseph R. Biden jr. er en 65 år gammel jurist, han er formann i Senatets utenrikskomité og nyter stor respekt som en moderat demokrat i sentrum av sitt partis politiske virksomhet og idégrunnlag. Obama sa på forhånd at han ønsket en parhest som ikke alltid var enig med ham, og som kunne utfordre ham i viktige saker. Det vil vi få høre framover i valgkampen av Obamas motstandere på den konservative siden i politikken, at Joe Biden var en av dem som i 2002 stemte for å gi president Bush den friheten han ønsket for å gå til militær invasjon av Irak.

Biden har imidlertid i ettertid sagt at det var en feil beslutning fra hans side, og at han gjerne skulle hatt den avstemningen omgjort. Det er umulig. Men Biden har siden vært en konsekvent kritiker av president Bush og hans styring av krigen som øverstkommanderende for Amerikas militære styrker.

En annen som stemte for å gi Bush friheten til å invadere Irak, var senator Hillary Clinton. Dette hørte vi igjen og igjen i nominasjonskampen, at Obama kritiserte Hillary Clinton for å ha stemt for invasjon. Clinton ville imidlertid aldri beklage at hun hadde stemt for invasjon.

Katolsk arbeiderklasse

Biden er fra Scranton, Pennsylvania, hvor han ble født inn i en katolsk arbeiderklassefamilie. Det betyr at han kan appellere til en stor befolkningsgruppe hvor Obama har hatt visse vanskeligheter, og til velgere med en religion som heller ikke har trukket Obama inn til seg. Nå er det ventet at parhestene Obama-Biden vil bli mer attraktive for velgere som hittil ikke har ønsket å støtte Obama alene. At han også har ”levd en stund”, noe mange middelaldrende arbeiderfamilier mener er nødvendig for å få deres respekt og samtidig er hvit i huden, gjør ham mindre uvant for hvite velgere enn den 47 år gamle afroamerikaneren Barack Obama.

Joe Biden bor i dag i Wilmington i den lille delstaten Delaware og pendler daglig inn til Washington med tog. Han representerer Delaware i Senatet, en delstat som i alle fall var ventet å stemme for den demokratiske kandidaten. Obama har dessuten tidligere vist at han har sterk støtte i området rundt Washington. En av de interessante delstatene i år som det vil bli hard kamp om, er nabostaten Virginia, og det er ventet at Biden i hvert fall ikke vil skade Obamas sjanser der. Valget av Biden er imidlertid ikke det klassiske valget av en politiker som kan bringe inn velgerne i en stor delstat som kan tippe valgresultatet over til den ønskede kandidaten, som for eksempel visepresident Lyndon Johnson fra Texas gjorde for John Kennedy fra Massachusetts i 1960.

Tatt igjen av McCain

Valget av visepresidentkandidat for Obama kommer på et tidspunkt da Obama er blitt tatt igjen av den republikanske kandidaten John McCain på meningsmålingene. I øyeblikket ligger det an til ”dødt løp” mellom Obama og McCain. Valget av Joe Biden er et trygt valg som bringer inn nødvendig kompetanse til det demokratiske kandidaturet til Det hvite hus, men det vekker neppe den store begeistring i store deler av velgermassen som det ville gjort om f.eks. Hillary Clinton var blitt valgt. Det er uklart om Obama noen gang seriøst vurderte Clinton som sin parhest i valgkampen, etter den lange, opprivende primærvalgkampen om å bli nominert til demokratenes kandidat.

I øyeblikket er utenrikspolitiske spørsmål viktige i den amerikanske valgkampen, særlig etter at russiske styrker rykket inn i den lille nabostaten Georgia. Mediene har fulgt situasjonen i Georgia meget tett, ikke minst har Georgias president Mikheil Saakasjvili opptrådt omtrent hver eneste kveld på amerikanske TV-skjermer. John McCain har scoret mange poeng i valgkampen ved å være vel kjent med både situasjonen for Georgia og som personlig bekjent av president Saakasjvili. Da invasjonen fant sted var Obama på ferie på Hawaii, og hans reaksjon til invasjonen var preget av feriemodus og hadde ikke den fasthet amerikanerne ønsket seg overfor den russiske ledelsen.

Senere kom Obama sterkere tilbake, men hans republikanske motstandere hadde utnyttet situasjonen til å få bekreftet at Obama ikke var rede til å sette foten ned overfor Putins aggressive lederskap i Moskva. Nå kan det være av betydning for valgkampen at Biden nylig ble invitert av Saakasjvili til å besøke Georgia og se på skadene etter invasjonen.

Mandag starter demokratenes landsmøte i Denver. Da vil demokratene med Obama og Biden i spissen dominere nyhetene og TV-skjermene i en uke. Den må de bruke godt, dersom de skal få kampanjen tilbake på skinnene.