Kom igjen a'gutta!

<p class="hidden"> </p>
 

<pIfølge Retrohue finnes det en del mennesker som ikke vet at LP-en er en vakker liten tidsmaskin som forvalter evigheten. Er det virkelig mulig?</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeg kan gjerne låne er kompis 1000 kroner, selv om kassakreditten er på minus. Men spør han meg om å låne den andre skiva til Dexys Midnight Runners, forvandles jeg på et nanosekund til onkel Skrue og svarer bryskt nei. Men egentlig er det fars-instinktet i meg som slår ut i full blomst. Man må verne om dem man er glad i, ikke sant?

Da vi flyttet i fjor høst var det tre ting jeg var særlig nøye med å undersøke på visningene. Rommene til barna mine, hagen som min grønne samboer snart skulle boltre seg i, og en god vegg i stua for platesamlingen min.

Sistnevnte vegg, nevnte jeg ikke for samboeren da vi vandret rundt i boligjungelen. Kall meg naiv, men jeg tok den faktisk som en selvfølge. Selv sjekket jeg for eksempel aldri volumet på klesskapet til min elskede. Blond og naiv er som alle gutter vet en sikker vinner. Skallet og naiv derimot; glem det.

Da samboeren nevnte loftet, så hun på ansiktsuttrykket mitt at hun hadde tråkket langt, langt over den usynlige grensen som definerer mitt avanserte følelsesliv. Hun ba om tilgivelse, og ga meg en vegg i kjellerstua. Når hun i ettertid beskriver denne handlingen som et eksempel på kjærlighet uten grenser, går jeg alltid demonstrativt bort til bokhylla og plukker frem boken Strindbergs kvinnesyn.

På TV-skjermen plukker USAs keeper Kasey Keller enkelt ned et dårlig innleggsforsøk for femte gang på 10 minutter. I det han løfter blikket på u