Aktuell om innvandring

<p class="hidden"> </p>
 

<p«The Visitor» er et krasst innlegg i innvandrerdebatten.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Denne filmen handler om en mann som er så tørr at du nesten forventer at han skal begynne å drysse. Professor Walter Vale har fullstendig forrakt for studentene sine. Han holder de samme forelesningene år etter år, og skjuler sin arbeidsskyhet bak boka han skriver.

Du tror at du vet hva som skal skje, ikke sant? Walter Vale møter en søt liten unge, eller en vimsete dame som får han til å åpne seg og igjen sette pris på livet.

Det er ikke så langt fra sannheten. Walter Vale møter en palestinsk trommespiller. Men nei, du vet antagelig ikke hva som vil skje.

Richard Jenkins er brilliant i rollen som Walter Vale. Han er akkurat så usympatisk at jeg ikke vet hvor jeg har ham, men likevel så sympatisk at jeg blir glad i ham. Haaz Sleiman er både karismatisk og tillitsvekkende som palestineren, men karakteren hans er litt for snill og hyggelig til at den noen gang blir interessant.

Uten å røpe for mye kan jeg si at det etter hvert utvikler seg til å bli en svært politisk film. Gjennom sitt nye bekjentskap oppdager Walter Vale aspekter ved virkeligheten han lever i som han tidligere ikke har tatt inn over seg.

«The Visitor» er et krasst innlegg i innvandrerdebatten. Selv om den foregår i USA gjør sommerens hendelser og påfølgende debatt den svært aktuell også i Norge.

«The Visitor» er et krasst innlegg i innvandrerdebatten, og selv om den foregår i USA gjør sommerens hendelser og påfølgende debatt den svært aktuell også i Norge.

Regissør Thomas McCarthy har både skrevet filmens manus og regissert «The Visitor». Det gjorde han også i filmen «The Station Agent». McCarthys styrke er hans empati og evne til å sette seg inn i situasjonen til karakterene. Han velger hovedpersoner som man i utgangspunktet kanskje ikke ønsker å like. De er ikke så veldig pene, og de har heller ikke så godt grep om livet sitt. I «The station agent» var det en bitter kortvokst mann. Her er det en livstrett akademiker. Når McCarthy har vist oss piggene og arrogansen, avslører han mennesket bak.

Filmen har et langsomt tempo, og er først og fremst drevet av dialog og følelsene til hovedpersonene. Bildene er hverdagslige, og musikken upassende pompøs. Det kan virke som om filmen først og fremst er beregnet på kulturelle akademikere. Det er synd fordi «The visitor» er absolutt en film som flere bør se.

Personvernpolicy