- Hjelp oss, minister

Duty Misha (17) er fra en landsby utenfor Janakatpur i det sørlige Nepal. Hun er 17 år gammel og vil bli lærer. Foto: Lars Akerhaug.
Duty Misha (17) er fra en landsby utenfor Janakatpur i det sørlige Nepal. Hun er 17 år gammel og vil bli lærer. Foto: Lars Akerhaug.
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pLærerstudenten Duty (17) i Nepal trygler utviklingsminister Erik Solheim om hjelp.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
FRA BORGERKRIG TIL FRED

Nepal er et av verdens fattigste land. Frem til 2008 var landet et monarki. Nå har en koalisjonsregjering ledet av et maoistparti tatt regjeringsmakten i fjellandet.

I februar, 1996, lanserte Nepals Kommunistiske Parti (Maoistene) en borgerkrig, med mål om å opprette en «nydemokratisk folkerepublikk» som et første skritt mot et kommunistisk samfunn. De opprettet «folkeregjeringer» i områdene de tok kontroll over.

Maoistene har blant annet blitt beskyldt for å ha stått bak brutale henrettinger og bruk av barnesoldater under den 11 år lange borgerkrigen, der

Maoistene begynte å samarbeide med de andre partiene etter at kong Gyanendra avsatte parlamentet i 2005. I april 2006 førte et folkeopprør til at kong ble Gyanendra tvunget til å gjeninnsette parlamentet og gjøre slutt på hans eneveldige styre.

28. mai ble Nepal erklært en føderal, demokratisk republikk av den grunnlovsgivende forsamlingen. Etter lange politiske tautrekkinger har landet nå fått en regjering, der et maoistisk parti for første gang har fått makt gjennom demokratiske valg.

(ABC Nyheter/Janakbur): Ofrene for tørke og flom i Sør-Nepal trygler utviklingsminister Erik Solheim om hjelp. Norge varsler sterk innsats videre i Nepal, men det kom ingen konkrete løfter til ofrene for flom og tørke.

Utviklingsministeren er i sitt ess når han møter lokalbefolkningen i en landsby i nærheten av byen Janakbur i regionen Terai i Sør-Nepal. «Navaste, velkommen», hilser lokalbefolkningen. Solheim smiler og hilser med et tradisjonelt bukk. Statsråden er på besøk for å møte ofrene for klimaendringer og avskoging. Selv er de mest opptatt av å få asfalterte veier.

- Minister, I hope you can help us, sier landsbyjenta Duty og går fram til ministeren.

Den 17 år gamle jenta studerer for å bli lærer, men er oppgitt over forholdene på den nepalske landsbygda.

- I hope he can build a road, sier hun til ABC Nyheter og peker på den gjørmete sandveien delegasjonen vasser gjennom.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men hun er fortsatt ikke helt sikker på hvem utviklingsministeren egentlig er, bortsett fra at han er en viktig mann.

Akkurat det har hele landsbyen fått med seg. Til tross for at kraftige regnskyll slår ned på landsbyen under Solheim-besøket har lokalbefolkningen møtt opp langs ruten forbi blikktak og flomskadede hus. De fleste står oppstilt med blomsterkranser de vil henge rundt ministerens hals.

- Det kommer blomsterkranser fra alle, utbryter statsråden.

Noen må stå igjen med blomsterkransene i hendene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Rammet av flom og tørke

Avskoging er en av de viktigste årsakene til at elvene i Terai, nær grensen til India, flommer over. Foto: Lars Akerhaug.Avskoging er en av de viktigste årsakene til at elvene i Terai, nær grensen til India, flommer over. Foto: Lars Akerhaug.

Monsunregnet, det årlige regnet som skyller ned over store deler av Sør-Asia, kom til rismarkene sent i går. Dagene før det norske statsbesøket skal området ha vært sterkt rammet av tørke og sand i luften. Men da den norske utviklingsministeren kom fosset regnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- You brought the rain to Nepal, sier flere av de lokale beboerne Solheim møter.

Tørken er et problem for rismarkene, som forsyner store deler av Nepal. I år er monsunregnet to måneder forsinket.

- Jeg tror det dreier seg om klimaendringer, sier utviklingsministeren til ABC Nyheter.

- Det er i hvert fall det ekspertene sier.

Når regnet først fosser ned over slettene, flommer elvene over. På 50-tallet dekket regnskog store deler av området Terai. Tilflyttere og jordbruk fortrengte regnskogen og åpnet for massiv risdyrkning som i dag forsyner Nepal med ris. Med avskogingen forsvant malariaen, men etter at trærne ble borte er det ingenting som tar av for de massive regnmassene.

- Ingen motsetning

Klimaskeptikere har blant annet kritisert FNs klimapanel og vestlige myndigheter for å overfokusere på klimaspørsmålet, fremfor andre miljøproblemer som avskoging og trusler mot artsmangfoldet. I Terai mener lokale miljøvernorganisasjoner at flomproblemene er knyttet til avskoging av regnskogen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det har derimot ikke vært mulig å dokumentere noen sammenheng mellom klimaendringer i Nepal og miljøproblemene i den sørlige delen av landet. Men Erik Solheim mener fortsatt at klimaspørsmålet er noe av det viktigste Norge kan hjelpe til med i landet.

- Det er ikke noen motsetning mellom å arbeide mot klimaendringene og avskoging. Gjennom å dyrke trær bidrar vi både til å redusere de skadelige efektene av økte klimaendringene og å motvirke avskogingen.

- Bare i Nepal

Utviklingsminister Erik Solheim har hatt et brennende hjerte for Nepal i flere år etter at Norge for alvor ble engasjert i fredsprossessen i 2006. Siden har fredsprossessen i landet gått, om ikke på skinner, så i alle fall videre.

- Det er noe helt annet å se det med egne øyne. Gjennom arbeidet i Sør-Asia og Sri Lanka har jeg fått en tilknytning til regionen, sier Solheim og ser opp mot himmelen der det reiser seg enrome fjellplatåer i nord.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Bare i Nepal kan du se fjellene reise seg mot himmelen slik du gjør her.

Men i sørdelen av landet tårner problemene seg opp. I tillegg til en løsning på problemene med flom og oversvømming ønsker mange av innbyggerne helt eller delvis selvstyre.

- Terai er nøkkelen til utviklingen i Nepal, sier Solheim.

Krangler om risbollen

okalbefolkningnen ventet mens Erik Solheim spaserte gjennom landsbyen i monsun-regnet. Foto: Lars Akerhaug.okalbefolkningnen ventet mens Erik Solheim spaserte gjennom landsbyen i monsun-regnet. Foto: Lars Akerhaug.

I mellomtiden krangler politikerne i hovedstaden Katmandu om fremtiden for «Nepals risbolle». Regionen Terai står alene for en fjerdedel av landets brutto nasjonalprodukt. Etnisk og religiøst skiller innbyggerne seg fra beboerne i det ellers fjellkledde landet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi vil helst ha én autonom delstat for hele Terai, sier Syamananda Suman fra Madhesi People's Rights Forum til ABC Nyheter. Men kravet møter ikke gjenlyd blant toppolitikerne i hovedstaden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi vil ikke ha en autonom delstat, fire-fem delstater er mer passelig, sier Jhala Nath Khanal fra kommunistpartiet UML. Maoistpartiet som i dag leder regjeringen er også skeptiske til kravet om en madhesisk delstat. Det var de som opprinnelig foreslo å gjøre Nepal til en republikk, men der de madhesiske nasjonalistene ønsker å legge Terai som en kakebunn nederst i landet, har maoistene ønsket å dele Nepal på tvers i atten kakebiter.

- Maoistene var de første som foreslo føderalisme. Det var de som banet veien for kravene om autonomi, sier representanten for det madhesiske partiet som fikk 54 representanter ved valget til grunnlovgivende forsamling i april i år.


Les flere nyheter fra Asia på Startsiden.