Ikke på skinner - heldigvis

<p class="hidden">Kristine Lunde har formen inne, mens Gro Hammerseng (bak) har mer å gå på. Men troppen sett under ett så er jentene god nok til å gå hele veien, skriver sportskommenator Dag Vidar Hanstad. (Foto: Scanpix)</p>
Kristine Lunde har formen inne, mens Gro Hammerseng (bak) har mer å gå på. Men troppen sett under ett så er jentene god nok til å gå hele veien, skriver sportskommenator Dag Vidar Hanstad. (Foto: Scanpix)

<pSeieren over Sverige i kvartfinalen førte Marit Breivik enda et steg nærmere det eneste gullet hun mangler. Håndballjentenes mestertakter uteble, og bra er det.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DAG VIDAR HANSTAD

Norge gjorde kort prosess med Sverige. Skapet ble satt på plass med 4-0 etter noen minutters spill, og siden holdt Norge seg foran med mellom fire og åtte mål. 31-24 viste at det er klasseforskjell mellom naboene. Sverige har en god målvakt, sterkt forsvar, og satser bra på kontringer, men er hakket under Norge i alle spillets faser.

Med håndbrekket på

Marit Breivik virket svært komfortabel etter kampen. I Beijing fremstår hun med en trygghet som bare trenere med full kontroll har. Det skjønner jeg godt, men samtidig er det en del å plukke på foran torsdagens semifinale. En viss usikkerhet er bare bra i et mannskap der fokus på arbeidsoppgaver ser ut til å inspirere. Vi tar de enkle greiene først:

• Sverige-kampen hadde noen faser der Norge slet forsvarsmessig. Skytteren Linnea Torstenson slapp til altfor lett midtveis i andre omgang, og laget tre mål på rappen. Sideforflyttingen var heller ikke prima hele tiden. Noen grunn til å tvile på selve fundamentet i det norske spillet, er det likevel ikke.
• Kontringer var uten den vanlige farten, spesielt før pause da svenskene kom seg raskt hjem i eget forsvar. Norge trenger disse lettvinte scoringene, men samtidig så vi også i dag at laget maktet å holde trykket rimelig bra etter at den opprinnelige kontringen var unnagjort – den såkalte ankomstfasen.

Kan hende bør Gro Hammersengs formutvikling plasseres i kategorien over utfordringer det er enkelt å løse. Det ser ut som om hun spiller med håndbrekket på, og har mye mer inne. Samtidig er det foruroligende at hun foretar noen feilaktige valg; hun spiller videre der hun skal fosse gjennom for å score, og evner ikke godt nok å styre kontringsspillet. I OLs to siste kamper er hun nødt til å fremstå mer som sjef enn hittil.

En annen spiller jeg venter at skal stå frem, er Linn-Kristin Riegelhuth. Hun virker ikke komfortabel som høyrekant, og gjør en del feil når stressfaktoren øker.

Mange til å ta ansvar

Norge trenger Hammerseng i form, men er ellers mindre avhengig av enkeltspillere enn noen av de andre lagene i kvinnenes OL-turnering. Unntaket må være keeperplassen, der Katrine Lunde Haraldsen er soleklart førstevalg. Hun holder til gjengjeld verdensklasse.

I andre posisjoner er det dobbelt dekning, og Norge fremstår betydelig bedre enn det mannskapet som tok VM-sølv før jul. Det bidrar ikke minst to comeback til. Det gir en voldsom trygghet å ha Tonje Larsen tilbake på laget. Hun er sterk i forsvar, har driv i kontringene og utgjør en skuddtrussel fra ti meter. Når det vil dra seg til i semifinale og forhåpentlig finale, vil hun være klar til å ta ansvar.

Kristine Lunde er heller ikke en spiller som gjemmer seg unna når nervene kommer krypende. Hun er bedre enn førstevalget Katja Nyberg (kanskje klar til semifinalen) til å foreta de rette valgene, og spiller i hele tatt håndball på en enklere måte.

Tonje Nøstvold og Marit Malm Frafjord var med i VM, men har mer å bidra med under OL. I Nøstvold har Norge endelig fått en venstrehendt skytter, mens Malm Frafjord har fått mer sving på avslutningene sine fra strek, og er nå en verdig avlastningsspiller for Else-Marthe Sørlie Lybekk.

Det er med andre ord bare å konkludere slik: Det ser lyst ut for Norge, et av de største norske gullhåpene før OL startet.

Les OL-kommentarer på Sportsanalyse.no


Les mer om Sommer-OL på Startsiden.

Personvernpolicy