Oppskrift på bråk

Illustrasjonsbilde fra Scanpix.
Illustrasjonsbilde fra Scanpix. 
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pEr åpenhet rundt hvem som får innvilget asyl i Norge en dårlig ting?</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

UDI HAR OFFENTLIGGJORT PRAKSISNOTATENE for å få innvilget asyl i Norge. Notatene styrer saksbehandlernes arbeid og avgjør om behandleren skal innvilge eller avslå en søknad. Oppskrift på å få innvilget asyl , skriver mediene, og ikke uventet henger en forbannet Siv Jensen seg på og krever at notatene fjernes fra offentligheten. Asylsøkerne vil tilpasse søknadene sine for å få innvilget asyl, sier hun. Men klarer de å tilpasse bevisene?

I 2006 FIKK UDI FLENGENDE KRITIKK for å ha gitt 182 kurdere opphold i Norge i strid med klare retningslinjer fra daværende kommunalminister Erna Solberg i den såkalte MUF-saken. Det ble bevisst lagt opp til en praksis som lå i ytterkanten av det ulovlige, og Graver-utvalget som gransket omstendighetene kalte forholdene i UDI for "sterkt kritikkverdige". FrP var ikke mildere i sin kritikk, og en av FrPs rådgivere gikk til og med så langt at han anmeldte tidligere UDI-direktør Trygve Nordby for grov uforstand i tjenesten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

ETTER GRANSKNINGEN AV UDI ble det avgitt en enstemmig komitemerknad fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite som uttrykte viktigheten av å legge bedre til rette for åpenhet rundt og innsikt i UDIs arbeid. Etter komiteens mening bør det bli en større grad av offentlighet rundt UDIs praksis i asylsaker og i familiegjenforeningssaker, het det i merknaden, som var signert både FrPs Lodve Solholm og Carl I. Hagen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere burde faktisk lese hvor stor grad av tortur, forfølgelse og mulighet for fengsling i asylantenes hjemland som skal til for å få innvilget asyl i Norge. ETTER DETTE HAR UDI begynt å rydde opp og nettopp etterkomme komiteens ønske om økt offentlighet. Åpenhet i forvaltningen burde være et uttalt mål, og det skader ikke asyl- og innvandringsdebatten å være basert på fakta. At informasjon om hva som skal til for å få innvilget asyl, og dermed bli godkjent som flyktning, er tilgjengelig for folk flest er positivt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I PRAKSISNOTATENE er det gitt bakgrunnsinformasjon om de landene Norge får flest asylsøkere fra, hvilke grupper som der er mest utsatt og hvilke forhold som er så alvorlige at de vil kunne gi asyl. Asylanten må fortsatt oppfylle kriteriene, om søknaden er aldri så skreddersydd til forholdene som kan gi grunnlag for asyl i Norge.

AT NOEN FORSØKER å bruke asylinstituttet som en bakdør inn til Norge, skyldes at vi ikke har en legitim dør inn for de mange søker muligheter utenfor hjemlandet enten dette skyldes karrieremuligheter, eventyrlyst eller sosioøkonomiske forhold i hjemlandet. Men asylinstituttet er til for å gi beskyttelse til mennesker som trenger beskyttelse fra overgrep og forfølgelse, og kriteriene for å få dette er strenge. I fjor ble 42% av alle asylsøknadene avslått, og av de som fikk innvilget sine søknader var flertallet kvinner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

UANSETT HVOR UTFØRLIG beskrevet kriteriene for å gi opphold i Norge står på UDIs hjemmesider, skal det godt gjøres for en russisk mann å fremstå som en omskjært somalisk kvinne som er utsatt for forfølgelse. I 2002 sponset norske myndigheter blant annet russisk tv for å lage skremselsreportasjer om norsk asylpolitikk. Kampanjen i Russland ga resultater, og tilsvarende filmer ble laget i flere land. Informasjon om hva som skal til for å få innvilget asyl er også nyttig informasjon om hvem som nettopp ikke vil få det. Åpenhet i offentlig forvaltning skal ikke kritiseres, men oppfordres.

I DEBATTEN OM asyl, innvandring og integrering i Norge er ikke problemet for mye åpenhet, men for lite. Mer fakta, mer informasjon, mer debatt der man kan ta opp problemstillinger uten å måtte forsvare seg mot beskyldninger om rasisme bidrar til å heve diskusjonen.

FLERE BURDE FAKTISK lese hvor stor grad av tortur, forfølgelse og mulighet for fengsling i asylantenes hjemland som skal til for å få innvilget asyl i Norge.

Det kan du gjøre her - under UDIs praksisnotater.