Store forskjeller i skole-Norge

Forskjeller i pengebruk i skolen kan blant annet gi utslag på pc-dekningen. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
Forskjeller i pengebruk i skolen kan blant annet gi utslag på pc-dekningen. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)

<pNoen kommuner bruker bare drøyt 50.000 kroner per grunnskoleelev i året. Andre tredobler dette beløpet. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utdanningsforbundet mener de store forskjellene er alarmerende.

- Det er vel ingen som på alvor kan tro at ikke pengebruk betyr noe for kvaliteten i skolen, sier Ingunn Alver, nestleder i seksjon grunnskole i Utdanningsforbundet, til ABC Nyheter.

Tall fra 2007 (Kommune Stat Rapportering – KOSTRA) viser at det er store forskjeller på hvor mye penger som brukes per elev i grunnskolen fra kommune til kommune.

Mens kommunene som topper lista, årlig bruker rundt 150.000 kroner per elev, bruker kommunene på bunn ned mot 50.000 kroner per elev.

Sjekk hvor mye din kommune bruker per elev.

- Gir resultater

Ordfører Lars Evjenth (AP) (Foto: Sørfold Kommune)Ordfører Lars Evjenth (AP) (Foto: Sørfold Kommune)

Kraftkommunen Sørfold som er blant kommunene som bruker mest per elev (131320 kroner), opplever dobbel effekt av sin skolesatsning:

- Vi ser at det gir resultater i skolen, men også ved at folk velger å flytte til Sørfold på grunn av skolesatsningen. Barnefamilier har gitt oss tilbakemeldinger på at skolen har vært avgjørende for at de flytter til kommunen, sier ordfører Lars Evjenth (Ap) til ABC Nyheter.

Han forklarer at kostnadene delvis trekkes opp fordi de har flere små skoler i kommunen, men at det også er en bevisst satsning på teknologi og høy lærertetthet.

- Vi kommer på 9. plass i Norge når det kommer til lærertetthet. Vi har også 1,9 elever per PC (landsgjennomsnittet er 4 elever per pc. red.anm.) og så har vi satset på elektroniske tavler, såkalte smartboard, som kan kobles rett på PCen. Altså har vi en høy satsning på teknologi og personell og vi har skoler som er i god stand.

Selv om det er viktig med nok ressurser, holder det ikke å pøse penger inn i skolen og vente på de gode resultatene, mener ordføreren:

- Det fordrer også at man har gode systemer for å etterspørre kvalitet og gode systemer for etterutdanning. På den største skolen hos oss, for eksempel, reiser personalet utenlands og henter inspirasjon. Det handler ikke bare om å ha mange lærere, men at man gir dem en mulighet til å utvikle seg.

- Effektiv skole

Skedsmo befinner seg langt nede på lista (61429 kr/per elev), men det betyr ikke at elevene i kommunen får et dårlig tilbud, mener Helge Dulsrud, sektorsjef for undervisning.

- Nei, det mener jeg ikke. Det er ingen dokumentasjon på at høye kostnader korrelerer med anerkjente mål på kvalitet i skolen. Slik jeg ser det finnes det ikke forskningsmessig belegg for å påstå at det er en sammenheng.

Han mener Skedsmo er en effektiv skolekommune:

- Vi har en effektiv skolestruktur, da mener jeg at vi har relativt store skoler. Vi har korte avstander så vi har lavere kostnader til skoleskyss og slike ting. Dette er forhold som demper kostnader.

Men den viktigste faktoren, ifølge Dulsrud, er reduserte personalkostnader, som følge av en noe lavere lærertetthet:

- Vi har litt flere elever per lærer. Hvorvidt vi ville fått bedre resultater ved å ha høyere lærertetthet, kan jeg ikke si. Det kan godt være, men stort sett er det ikke noen sammenheng mellom de to, sier han.

Færre lærere, dårligere kvalitet

Ingunn Alver (Foto: Utdanningsforbundet)Ingunn Alver (Foto: Utdanningsforbundet)

Ingunn Alver i utdanningsforbundet mener derimot at lærertetthet har stor betydning for kvalitet i skolen:

- Når det blir færre lærere gjør det noe med kvaliteten. Man får større grupper og da blir det dårligere kvalitet. Det sier jeg er selvinnlysende, selv om det stadig vekk er noen som sier noe annet. Du kan gjøre en mye bedre jobb, følge opp enkeltelever bedre, når det er færre i gruppen.

- Tallet på lærere går ned over hele landet. Det skyldes først og fremst at det ikke finnes noen nasjonale standarder. Det er helt klart et pengesparespørsmål.

- Samtidig som antall lærere går ned, ser vi at det brukes stadig flere assistenter. Assistentene koster mye mindre enn lærere. For all del trenger vi assistenter, men de må jo ikke erstatte lærerne. Det er mye som tyder på at det er det som skjer nå.

- Går utover svake elever

Alver mener færre lærere særlig vil gå utover de elevene som har behov for litt mer, men som ikke etter loven har rett til spesialundervisning.

- Det er de som blir mest skadelidende når det er mangel på lærere, for da blir muligheten for å ha to lærer i en klasse og for å spesialtilpasse undervisningen mindre.

- Det er altfor store forskjeller, mener vi. Vi må få tilbake noen nasjonale standarder som sikrer en viss likeverd i skolen.

- Vi har hatt slike standarder, blant annet begrensninger på hvor store gruppene eller klassene kan være. Det meste av dette har forsvunnet. Slik det er i dag er det veldig opp til kommunene selv.

Ville gi frihet

Audun Kolsrud Herning (Foto: Stortinget.no)Audun Kolsrud Herning (Foto: Stortinget.no)

Audun Kolsrud Herning, politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet, forklarer at noe av årsaken til at begrensningen på klassestørrelser ble fjernet var at man ønsket å gi kommunene mer frihet, og at dersom dette misbrukes så er det problematisk.

- En av grunnene til at rammene på klassestørrelsene ble opphevet, var at man ønsker å åpne for å styre ressursbruk, slik at man kunne ha mindre klasser i noen kjernefag, som for eksempel norsk og matte, mens man har større klasser i andre fag, sier Audun Kolsrud Herning, politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet, til ABC Nyheter.

- Hvis skoler bruker opphevelsen av klasserestriksjoner til å kutte på lærerressurser i skolen, da får de store problemer.

- Ingen direkte sammenheng

Men ifølge Kolsrud Herning er det ikke problematisk at noen skoler bruker tre ganger så mye penger per elev som andre.

- Det er ikke noen direkte sammenheng mellom penger og god undervisning. Det er klart at ressurser er viktig, men det viktigste er hvordan de blir brukt. Vi mener det er viktig å satse mer på skole, men på en fornuftig måte, sier han til ABC Nyheter.

- Ta lærertetthet for eksempel. Vi satser mye på tidlig innsats, fordi det er bedre å bruke tid og ressurser på å lære folk å lese og skrive tidlig i skolen, heller enn å sette inn masse ekstraressurser i ungdomsskolen. Hvis du sliter med å lese når du begynner på ungdomsskolen, da kommer du til å slite i mange fag.

- «Vent og se»-holdning

Kolsrud Herning mener at et av problemene i skolen er at man har løst problemene for sent:

- Man har hatt en «vente og se»-holdning, som vi vil til livs.

- I kvalitetsmeldingen som vi sendte ut i vår, har vi varslet at vi skal bruke en milliard kroner på tidlig innsats. Vi bruker mer ressurser, men det er en satsning som kan redusere ressursbruken andre steder.

- Samtidig vet vi at noen av de tingene som er viktige koster penger. Men det er ikke det samme som å si at alle ressursene som er brukt er like målrettet.

Sjekk hvor mye din kommune bruker per elev.

Personvernpolicy