Festival spesial

En sittende Kenny Brown i samspill med Super Chikan på  Acoustic Stage, Notoddenfest 2008. Foto: Øyvind Pharo
En sittende Kenny Brown i samspill med Super Chikan på Acoustic Stage, Notoddenfest 2008. Foto: Øyvind Pharo
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pI ukas Blues Groove er det festivalsommeren som står i fokus.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nok en festivalhelg står for døra mens jeg langt fra er ferdig med å fordøye mektige inntrykk fra denne sommeren. Det var også mye bluesgroove på Øyafestivalen.

Jeg nevner Nick Cave og Grinderman, Pirate Love, The Sonics (komm: som fikk forbausende nedlatende anmeldelser - til og med av en herværende avis kritisert for å spille «Louie Louie»).

Det er jo ingen som gjør det lenger, ble det hevdet. Til det er å si at halvparten av Sonics' klassiske garasjelåter fra 60-tallet bygger på «Louie Louie», og den andre halvparten bygger på «Twist And Shout», som igjen bygger på «Louie Louie» og mambo-beaten til R'n'B-pianisten Richard Berrys innspilling fra 1956.

Her fra deres konsert på Øya i forrige uke (Foto: Marcus Ramberg)Her fra deres konsert på Øya i forrige uke (Foto: Marcus Ramberg)

Er det noen som har rett til å spille «Louie Louie» så er det nettopp The Sonics. Går du på konsert med Sonics er det for å høre «Strychnine», «Boss Hoss», «Witch», «Psycho», «Have Love Will Travel» og - nettopp - «Louie Louie»), men også tromme/gitar-duoen No Age, som gjerne kunne ha vært på punkblues-Deep Blues-festivalen Lake Elmo, Minnesota, omtalt i forrige Bluesgroove.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Down On The Farm og Oslo Jazzfestival

Down On The Farm har sterk profil i år og hadde full klaff med showcase og kick off-konsert på Skaugum, bakgården til Palace Grill i Oslo onsdag kveld. Den legendariske låtskriveren, sangeren og Dylan-kompisen Bob Neuwirth dro publikum rett inn i sin sprø humor og lovte at det ville bli moro på landet Down On The Farm. Let's get down in the mud.

Den ikke fullt så værbitte og atskillig ferskere sangerinnen Amy LaVere utgjorde en pikant kontrast og overbeviste stort med sin traktering av kontrabass, hjulpet av en særs kompetent gitarist og trommis. Sangene gikk fra drømmende David Lynch-aktige murderballader til bluesete hillbilly rock'n'roll med høyt hjemmebrentinnhold. Hun vil sikkert bli et av høydepunktene under helgens farm på Gribsrød Gård, i grensetraktene i Enningdalen, fire mil sør for Halden. Følg skilting!

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ga en forsmak på Palace Grill foran hennes opptreden på Down On The Farm i helgen (Foto:Paul A. Nordal)Ga en forsmak på Palace Grill foran hennes opptreden på Down On The Farm i helgen (Foto:Paul A. Nordal)

Låtene Amy LaVere gjør kan høres på den kritikerroste og flunkende nye CD-en «Anchors & Anvils» (Archer/Rocksnob), produsert av sangeren, pianisten og Memphis-legenden Jim Dickinson, en mann som har vært involvert i et utall historiske plateprosjekter og aldri gått ut på dato. Han var blant de unge hvite musikerne i Memphis på 60-tallet som bygde bro fra Sun Records' blues, country, hillbilly og rock'n'roll til soulmusikken på Stax.

Det er en ung Dickinson som synger på den platen som regnes som den siste store rock'n'roll-innspillingen på Sun Records: «Cadillac Man» med The Jesters. Dette bandet var symbolsk nok ledet av sønnen til Sam Phillips. Senere startet Dickinson kultbandet framfor noe fra Memphis, Mud Boy (Jim D er Mud Boy) & The Neutrons.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jim Dickinson var også med i det sagnomsuste sessionbandet The Dixie Flyers som Atlantic-bossen Jerry Wexler ville knytte til Criteria Studio i Miami. Eventyret varte ikke lenge, men de rakk å være studiobandet på Aretha Franklins «Spirit In The Dark» fra 1970. Året før hadde Dickinson og Dixie Flyers vært i et lite studio i Memphis under innspillingen av en av tidenes southern soul-låter: «He Made A Woman Out Of Me», en låt i klasse med «Polk Salad Annie» og «Son Of A Preacher Man». Sangerinnens navn var Bettye LaVette.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når souldivaen Bettye LaVette spiller på Rockefeller under helgens Oslo Jazz Festival vil hun trolig framføre denne nok en gang, selv om hun etter sitt comeback som plateartist på 2000-tallet blitt en mer innadvendt i stilen med kvalitetsbevisst singer/songwriter-materiale. En del av materialet fra hennes to siste album, «I've Got My Own Hell To Raise» og «Scene Of The Crime» (den siste med Drive-By Truckers som studioband), har arrangementer som hennes faste liveband antagelig ikke gjør. Repertoaret hennes spenner uansett over et stort mangfold, og bli ikke forbauset om hun spiller en Neil Young-låt, slik hun gjorde på den Muscle Shoals-innspilte Atlantic-LP-en hun gjorde i 1972, men som ikke kom ut før 1999 eller der omkring, utgitt av franske soulfantaster.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Enda en grunn til å gå på konserten med Bettye LaVette er at Grande, ledet av Spellemann-bluesprisvinner Kjetil Grande, varmer opp. På Notodden Bluesfestival så jeg ham flere ganger, og hans allsidighet, autoritet og publikumskontakt går opp i en høyere enhet. Han er en stor sceneartist som tar bluesen til nye steder, og stort sett er det egne låter han spiller. Når han da ikke gjør som når han spiller med Vidar Busk, hyller Jimi Hendrix med versjoner av «Stone Free» og «Voodoo Chile», og gjør dem til sine egne.

Postskript Notodden

I etterkant av Notodden Blues Festival er det også grunn til å fremheve hvordan de små klubbene og små scenene under festivalen har helt magisk musikk. Og mange av utøverne var norske. Kid Andersen spilte under The Fabulous Thunderbirds-konserten med munnspillegendene Kim Wilson, Charlie Musselwhite og James Cotton. Og han imponerte så til de grader at det skulle ikke forbause om Kim Wilson med tid og stunder rekrutterer Andersen til T-Birds.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

To stk «Voodoo Chile» på Notodden. (Foto: Øyvind Pharo)To stk «Voodoo Chile» på Notodden. (Foto: Øyvind Pharo)

Andersen var helt fenomenal på det fullpakkede Stua sammen med sitt nåværende band, Rick Estrin & The Nightcats. Spesielt ble det da hans forrige sjef, Charlie Musselwhite, jammet med Andersen, Estrin og Nightcats. Andersen kan bluesen og gitaren ut og inn, han vet å underholde, han er smart, og han vet når det er nok. Watch out for this Kid.

På den lille utendørsscenen Carbiden opplevde jeg både Grande og J.B. & The Delta Jukes. Sistnevnte som er blitt et oppkomme av blues på kryss og tvers, og da særlig tilbake i tid. Herlig! Knapt nok en 12. takter å høre.

Den Norges-baserte Bill Troiani har med sitt Billy T Band gitt ut en ypperlig CD i år som heter «A Little Mixed Up». Bassist Bill kan det meste og har spilt med de fleste, og på Notodden ble jeg imponert av hans gitarist Håkon Høye og hans trommis Robert Alexander Pettersen. De har nettopp vært på tur i USA og har blitt godt samkjørt med den store bluespersonligheten Super Chikan fra Clarksdale, Mississippi. På Notodden dukket også Memphis-artisten Billy Gibson (munnspill, sang, gitar) opp på Billy Ts spilling på Carbiden og bidro kraftig til stemningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utescenen Acoustic Stage i Notoddens Storgata varte fra klokken 13 til 22 på fredag og lørdag, og slapp en rekke av de fremste artistene til med avdelinger som ofte ble til uformelle jamminger avdelingene i mellom. Her var Bobby Rush, Kenny Brown Band og Super Chikan kongene. Den eneste jeg savnet var Louisiana Red som spilte på en annen arena i Notodden sammen med enda en Memphis-legende, Little Victor, bosatt i Paris de siste ni årene. Billy T og Little Victor hadde for øvrig avsluttet plateinnspilling i Notoddens Juke Joint Studio like i forkant av festivalen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her fra Store stå, Oslo, august (Foto: Øyvind Pharo)Her fra Store stå, Oslo, august (Foto: Øyvind Pharo)

Little Victor, som for øvrig er nevø av professor i musikologi ved Memphis State University og utøvende bluesmusiker David Evans og fetter av The Cramps-vennen Tav Falco, er nok en altfor godt bevart i bluesen. Han er en fantastisk entertainer og ordkunstner og bluesencyklopediker og spiller burlesk low down dirty blues slik den kunne høres på gatehjørnene i Memphis og på hjuldamperne på Mississippi. Som et nachspiel forøvrig fikk en liten forsamling høre Little Victor og Super Chikan spille sammen med Billy T på puben Store Stå ved Bislet mandagen etter Notodden stort.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når Super Chikan kommer tilbake til Norge i oktober og skal spille med Billy T på verdens nordligste bluesklubb, Longyearbyen, er det all grunn til å følge med. Hør ham på din nærmeste klubb.


Les mer musikk her

Les plateanmeldelser her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her

Finn alt innen musikk på Startsiden