En million innvandrere!

For 21 år siden holdt forfatteren og RV-politikeren Jon Michelet 1. mai-tale i Risør der han hevdet at "Norge trenger en million innvandrere i vår tid".

Hvis noen gjetter at dette skapte furore så har de helt rett. Michelet ble skjelt ut fra venstre til høyre og fra nord til sør. Han humret nok litt i skjegget da Kristin Clemet i Dagsavisen erklærte at fri innvandring og åpne grenser var det eneste moralsk riktige.

Dette er ikke nye tanker. Høyresidens liberalister har hevdet dette lenge, det samme har grupper på ytterste venstrefløy, dog med en noe annen begrunnelse. Da de unge, ideologisk skolerte liberalistene regjerte i FpU var de i tett kontakt med Antirasistisk Senter, fordi begge parter var skjønt enige om at generalisering av individer i grupper med påfølgende diskriminerende handlinger var uakseptabelt.

Virkelighetens folkevandringer sier noe annet enn skremmebildene, og vi må nå begynne å tenke på en dramatisk annerledes måte. Utsagn om "en million innvandrere" vekker sterke reaksjoner også i dag, men nå er Norge i en situasjon der befolkningsstatistikken viser at vår aldrende befolkning desperat trenger mer påfyll enn fødselsratene kan gi oss. Norge stopper opp uten den såkalte innvandrerbefolkningen som daglig bygger og driver landet. I framtiden vil det kunne bli enda mer dramatisk, og allerede nå skriker næringsliv og helse- og omsorgsektoren etter både kvalifisert og ukvalifisert arbeidskraft. De mystiske "folk flest" vil ha færre innvandrere og politikerne takler det på sitt sedvanlige vis - FrP brøler og de andre partiene mumler.

Regjeringen sitter stille og lover innstendig at de er "tøffe" mot asylsøkere og vil ha færrest mulig inn og flest mulig fortest mulig ut, samtidig som rasismen neglisjeres og festlige mangfoldsaktiviteter med dans, gøyal mat og artige hatter er satsingsområdet. Viljen til å ta noen realpolitiske grep i forhold til den aktuelle innvandringssituasjon er ikke påtagelig i maktens korridorer.

Dagens innvandring medfører allerede at stadig færre innbyggere har samtlige oldeforeldre født i Norge. Hvorvidt dette er bra eller dårlig, er ikke veldig interessant, for sannheten er at utviklingen ikke kan stoppes eller reverseres. I dramatisk økende grad øker folkevandringen tempo over hele verden; vi flytter, gifter oss og får barn på kryss og tvers av nasjonsgrenser og etnisk tilhørighet.

Men Norge kan ikke - får vi inderlig håpe - hente folk med tvang. De må faktisk ville komme hit. Et interessant moment i Clemets innlegg er at hun ikke tror at alle i hele verden vil til Norge. Tanken er en negasjon av grunnholdningen i den norske innvandringspolitikken som begrunner det stadige strammere regime med at alle i hele verden kan ikke komme til Norge.

Underforstått: hvis vi ikke er strenge så vil hele verden komme hit. Virkelighetens folkevandringer tilsier noe annet enn skremmebildene, og vi må nå begynne å tenke og handle på en dramatisk annerledes måte.

Det norske samfunnet må gjøres attraktivt for å tiltrekke seg innvandrere - og den tanken er foreløpig så fjern for det politiske Norge og for "folk flest" at det kreves en revolusjonerende endring i så vel virkelighetsoppfatning og holdninger før vi kan begynne å tenke på å ta det første steget.