The Visible Human Project inneholder materiale som dette, en millimetertynn skive skåret ut av en menneskekropp, på tvers. (Foto: National Library of Medicine)
Henrettet fange kan brukes i norsk forskning
<pRikshospitalet vurderer å bruke en henrettet fange i forskningsprosjekt. Kan virke som støtte til dødsstraff, mener Forskningsetisk komité.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mer om saken
The Visible Human Project er et prosjekt i regi av USAs nasjonalbibliotek for medisinsk litteratur, og har som siktemål å lage en komplett, anatomisk detaljert, tredimensjonal fremstilling av en vanlig mann- og kvinnekropp.
I 1995 ble også data fra en 59 år gammel kvinne som døde av hjerteinfarkt, publisert. Det skal ha vært hennes mann som ønsket at hun skulle bli brukt på denne måten.
Kilde: NEM
Den amerikanske fangen Joseph Paul Jernigan ble 5. august 1993 henrettet med en giftsprøyte. Han hadde da donert kroppen sin til bruk i forskning.
Etter henrettelsen ble han frosset ned og kroppen ble delt opp i 1871 millimetertynne skiver på tvers. Disse ble satt sammen til et datasett, som del av The Visible Human Project.
I et forskningsprosjekt ved Rikshospitalet ble det aktuelt å ta i bruk datasettet, men professor Erik Fosse, som er leder for den aktuelle avdelingen, stanset kjøpet.
Fosse henvendte seg så til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) for å få en vurdering av om det var etisk riktig å bruke materialet fra den henrettede, skriver NEM på sine nettsider.
Informert samtykke?
Spørsmålene som ble stilt til komiteen var om forskere bør benytte seg av materiale som kommer fra henrettede personer? Og om det i den aktuelle situasjonen var avgitt et frivillig, informert samtykke til at kroppen kunne brukes i medisinsk forskning?
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI et svarbrev til Fosse skriver komiteen blant annet at «å bruke data fra henrettede er indirekte en støtte til det syn at det er etisk forsvarlig å anvende dødsstraff».
Norge avskaffet dødsstraff fullstendig i 1979, men siste henrettelsen ble utført i 1948.
Men komiteen understreker også at dette ikke er den eneste mulige konklusjonen, at de derfor ikke vil avgjøre om kjøp er riktig eller galt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAt den dødsdømte ønsket å donere kroppen sin til forskning, er forenelig med at kroppen ble brukt til dette datasettet, skriver komiteen i sitt svarbrev.
Når det gjelder spørsmål om fritt og informert samtykke, mener komiteen at det er vanskelig å vite omstendighetene rundt Jernigans samtykke og om han var innenforstått hva han samtykket til.
- Opp til Rikshospitalet
Videre skriver NEM at bruk av henrettede i medisinsk forskning har vært viktig for utviklingen av moderne medisin, men at dette ikke i seg selv er noe argument i denne saken.
Komiteen lar det derfor bli opp til Rikshospitalet å avgjøre om det skal bruke materialet fra den henrettede amerikanske fangen.
Kilder: NEM og Dagens Medisin
