- Elendig info startet krigen

Georgiske styrker måtte gjøre rask retrett da russerne gikk inn i Sør-Ossetia. Ants Laaneots mener å ha svaret på hva som gikk galt. Foto: Scanpix.
Georgiske styrker måtte gjøre rask retrett da russerne gikk inn i Sør-Ossetia. Ants Laaneots mener å ha svaret på hva som gikk galt. Foto: Scanpix.

<p- Dårlig etterretning og hete hoder har skylden i krigen, sier Russlands-ekspert.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Estiske Ants Laaneots er general, hærsjef og ekspert på Sovjetunionens militære styrker. I et intervju med avisen Postimees sier han at dårlig informasjon var den største faktoren til at det brøt ut krig i Georgia. Han mener også at Tbilisi for lett lot seg lure av Moskva.

- Fra et militært standpunkt var Georgias største feil at de hadde svært dårlig etterretning, sier Laaneots.

- Burde vært advart

- Det ser ut til at etterretningstjenesten ikke klart å fremskaffe den nødvendige informasjonen om hva den russiske hæren var i ferd med å foreta seg, noe som skulle ha advart lederne om hva som kom til å skje, sier han.

Laaneots pekte på at Moskva i månedene før krisen posisjonerte sine militære styrker i strategisk riktige områder, samt at det ble bygget ny jernbane i Abkhasia, samt at våpenleveransene til separatistene i Sør-Ossetia økte kraftig.

Les også: Et gammelt, herjet land

Moskva skal også ha forsterket sitt nære forhold til utbryterrepublikkene tidligere i år. De hadde allerede gitt russisk statsborgerskap til innbyggerne, noe som ga dem grunn til å kalle den georgiske aggresjonen som et angrep på deres eget folk.

Tbilisi har lenge anklaget de russiske fredsbevarende styrkene – som i utgangspunktet var utplassert for å fungere som en buffer mellom separatistene og georgiske soldater – for å være svært partiske.

- Det er trist

Krigen ble utløst sist uke da georgiske styrker gjennomførte en lynoffensiv for å bringe Tskhinvali tilbake under georgisk kontroll.

Siden fredag har russiske styrker tvunget georgierne ut av Sør-Ossetia og Abkhasia. De har også, ifølge georgiske myndigheter, inntatt posisjoner rundt utbryterrepublikkene inne på georgisk side av grensen.

- Det er trist at de litt aggressive unge georgiske mennene som leder landet manglet den roen, og kanskje også erfaringen, til å innse hva som faktisk skjedde, sier Laaneots.

Estland, som selv har erfaring med konflikter med sin storebror Russland, har vært en standhaftig alliert av Georgia under krisen. Estland ble medlem av EU og Nato allerede i 2004, og har støttet Georgias søknader om medlemskap i begge organisasjonene.

Hærsjef tre ganger

Estland har også forsøkt å legge press på sine vestlige allierte for å bli tøffere i sin behandling av Russland i konflikten med Georgia.

General Laaneots sitter i en svært god posisjon til å kommentere på dette emnet. Allerede i 1966 startet han sin karriere i den Røde Armé. Etter løsrivelsen fra Sovjetsamveldet i 1991 var han Forsvarssjef fram til 1994. Så igjen mellom 1997 og 2000, før han nok en gang inntok sjefsstolen i 2006.

Personvernpolicy