Reparasjoner

Romanen handler om en gammel mann, og en ung gutt. De har begge mistet noen de er glad i og forsøker å finne ut hvordan de skal leve uten dem.

Gustav Hartvigsen er en eldre mann som har mistet kona si i en ulykke. Som støtte har han Frøydis som bor i overetasjen. Hun er alltid der når han trenger henne, til å vaske klær, lage mat og hjelpe ham opp når balansen svikter. Han klarer seg ikke uten henne, men vegrer seg likevel for å la henne erstatte kona si.

Roar har rotet til forholdet sitt. Han vil gjerne at alt skal bli som før, men forstår ikke helt at kravene til ham har blitt høyere. En dag er kjæresten borte, og han innser gradvis at han har blitt forlatt.

De to hovedpersonene er vidt forskjellige i sin innstilling til verden rundt seg. Likevel deler de mange av de samme følelsene, og en slags hjelpesløshet over å være alene. Etter hvert møtes historiene deres.

Gjennom handling og indre monologer bygger Rusten opp et drama i hovedpersonene. Selv om de begge er nokså ynkelige og tafatte behandler hun de med humor og omsorg. For leseren kan det gi en medfølelse det kanskje ikke ville vært like lett å ha i det virkelige liv. I spennet mellom handling og tanker hos karakterene skaper Rusten en godlynnet og underfundig humor.

Solveig Moen Rusten er debutant i år. I et intervju med henne tidligere denne uka, sier hun at hun ønsket at en leser skulle lese boka fra begynnelse til slutt i løpet av en leseøkt.

Det er ofte en god måte å transportere seg selv inn i et bokunivers på. «Lyden av de andre som bor her» egner seg godt til slik lesning. Den akkurat så liten og lettlest at den sannsynligvis ikke vil forstyrre neste arbeidsdag.

Språket er rent og økonomisk, uten at det blir bundet. Rusten har en sikker penn som får handlingen til å leve, og et godt innblikk i følelseslivet til karakterene sine. Når det gjelder Gustav Hartvigsen blir han til tider en sjablong på en gammel mann, ikke på innsiden, der er han original og morsom, men på utsiden. Hans fysiske miljø og ungdomsminner blir så anonyme og gammelmodige at det føles som om Gustav Hartvigsen kan være en hvilken som helst gammel mann.

Jeg forstår heller ikke hvorfor overskriften er valgt. Den er poetisk, men sier lite om hva boken handler om.

Som førstegangs forfatter har Solveig Moen Rusten mye å bevise. Heldigvis forsøker hun ikke å bevise alt på en gang. Hun bygger opp karakterer som er følelsesmessig troverdige og lette å identifisere seg med. «Lyden av de andre som bor her» har blitt en enkel og upretensiøs roman som klarer å si noe klokt om menneskene den beskriver.

Les ABC Nyheters intervju med forfatteren