Aleksandr Solzjenitsyn er død
<pForfatteren Aleksandr Solzjenitsyns beskrivelser av grusomhetene i de sovjetiske Gulag-leirene bidro til Sovjetunionens fall. Søndag kveld døde han, 89 år gammel.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om Aleksandr Solzjenitsyn
* Født 11. desember 1918.
* Ble i 1945 dømt for å ha kritisert Stalin. Tilbrakte de ti neste årene i fangeleirer og internt eksil.
* Ble anerkjent som forfatter med boken «En dag i Ivan Denisovitsj’ liv» i 1962. Boka baserer seg på Solzjenitsyns egne erfaringer fra straffeleirene og er den eneste boka som ble publisert i forfatterens hjemland i Sovjet-tiden.
* Kjente verk som blant annet «I første krets» og «Kreftavdelingen» ga ham stor anseelse og skaffet ham Nobels litteraturpris i 1970.
* Ble fratatt statsborgerskapet og sendt i eksil i 1974. Ble et symbol for motstanden mot det kommunistiske regimet.
* Publiserte storverket «Gulag-arkipelaget» i tre bind mellom 1973 og 1978 i Paris.
* Etter Sovjetunionens fall dro han tilbake til Russland i 1994. Fortsatte sitt virke som regimekritiker også av det nye styret i Russland.
(Kilde: Reuters) (©NTB)
Fakta om Aleksandr Solzjenitsyn
Til red: sammenholdes med hovedsak.
Publisert: 04.08.2008 05:45
* Født 11. desember 1918.
* Ble i 1945 dømt for å ha kritisert Stalin. Tilbrakte de ti neste årene i fangeleirer og internt eksil.
* Ble anerkjent som forfatter med boken «En dag i Ivan Denisovitsj’ liv» i 1962. Boka baserer seg på Solzjenitsyns egne erfaringer fra straffeleirene og er den eneste boka som ble publisert i forfatterens hjemland i Sovjet-tiden.
* Kjente verk som blant annet «I første krets» og «Kreftavdelingen» ga ham stor anseelse og skaffet ham Nobels litteraturpris i 1970.
* Ble fratatt statsborgerskapet og sendt i eksil i 1974. Ble et symbol for motstanden mot det kommunistiske regimet.
* Publiserte storverket «Gulag-arkipelaget» i tre bind mellom 1973 og 1978 i Paris.
* Etter Sovjetunionens fall dro han tilbake til Russland i 1994. Fortsatte sitt virke som regimekritiker også av det nye styret i Russland.
(Kilde: Reuters) (©NTB)
- Den siste representanten for motstanden mot sovjet systemet har gått bort. Han var en av 1900-tallets virkelig store forfattere, sier russisk-oversetter og forfatter Bengt Jangfeldt til ABC-nyheter.
Jangfeldt mener at Solzjenitsyns forfatterskap har hatt en større moralsk betydning, enn litterær. Han var den første som kunne publisere verk om stalintidens forferdelige hendelser.
- Slik var han jo med på å legge grunnen for en ny sjanger, sier Jangfeldt.
Solzjenitsyn overlevde både forfølgelse og flere år i Stalins fangeleirer.
- Han satt åtte år i fangeleir etter å ha skrevet et kritisk brev om Stalin. Det var dette som skapte forfatteren Solzjenitsyn, forteller Jangfeldt.
I debutromanen «En dag i Ivan Denisovitsj' liv» brukte Solzjenitsyn erfaringene sine fra leiren til å skrive en selvbiografisk roman om grusomhetene der. Jangfeldt mener at dette var forfatterens fremste litterære verk.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSolzjenitsyn fulgte opp med «I første krets» og «Gulag-arkipelaget», der han fortsatte kritikken mot den sovjetiske politistaten og arbeids- og straffeleirsystemet.
Forfatteren Aleksandr Solzjenitsyn
Han ble sendt i eksil av sovjetiske myndigheter i 1974, men var i over 20 år selve symbolet for på den intellektuelle motstandskampen mot kommunistregimet i Moskva.
Hemmelig
Solzjenitsyn er spesielt kjent for dokumentarromanen «Gulag-arkipelaget», som ble skrevet i all hemmelighet i Sovjet og spredt via opposisjons- og undergrunnsnettverk i unionen. Den ble publisert i Vesten i tre bind mellom 1973 og 1978.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Om man vil lese noe politisk av Solzjenitsyn er det «Gulag-arkipelaget» man bør lese, råder Jangfeldt.
- Hans skildringer av stalintidens undertrykkelse skapte et umoralsk bilde av sovjet, både hjemme og i vesten, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenEtter denne boken ble Solzjenitsyn i 1974 utvist fra Sovjetunionen. Journalist Per Egil Hegge møtte ham på togstasjonen i København.
- I den første samtalen jeg hadde med ham etter utvisningen nevnte han for meg at han ønsket å slå seg ned i Norge. Han så senere på boliger her, men jeg fortalte ham at det ville være mye mer fornuftig å slå seg ned i Sentral-Europa, nærmere sin sveitsiske advokat og franske forelegger. Dermed ble det til at han slo seg ned i Zürich, sier Hegge til NRK.
Han bodde flere år i Sveits og USA før han etter Sovjetunionens fall kunne flytte tilbake til Russland i 1994 – denne gang som en nasjonalhelt.
Han fortsatte imidlertid sin kritikk av Kreml.
Putins støttespiller
President Dmitrij Medvedev uttalte via en pressetalsmann natt til mandag at han føler med Solzjenitsyns familie.
Forfatteren var en støttespiller for Putins Russland.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Han likte ikke Russland på Jeltsin-tiden, og det kaoset, og den nye rikdommen som oppstod. Solzjenitsyn har alltid talt for et sterkt Russland. Det var jo nyttig for Putin å ha en forfatter som støttet ham. Solzhenitsyn var ikke bare kritisk til Sovjet, men han kritiserte også det vestlige liberale demokratiet, sier Jangfeldt.
Artikkelen fortsetter under annonsenHedret
Frankrikes president Nicolas Sarkozy hedrer forfatteren og kaller ham «en av de viktigste samvittighetene i det 20. århundrets Russland».
– Det var Aleksandr Solzjenitsyn som åpent verdens øyne for det sovjetiske systemet og gjorde erfaringene sine universelle, skriver Sarkozy i en uttalelse.
Solzjenitsyn ble tildelt Nobels litteraturpris i 1970 og mottok i 2007 den høyeste russiske utmerkelsen for arbeid innen humaniora, den russiske statsprisen.
– Jeg håper at det historiske materialet jeg har samlet og presentert for leserne mine, blir en del av bevisstheten og hukommelsen til mine landsmenn, sa han i forbindelse med utdelingen av statsprisen.
Forfatteren og historikeren er ikke blitt sett offentlig på flere måneder og skal ha vært alvorlig syk i lengre tid. Sønnen Stepan Solzjenitsyn sier til nyhetsbyrået AP at den verdensberømte forfatteren døde sent søndag kveld.
Kilde: NTB
