KONSERT: Blondie, Rockefeller, Oslo - lørdag 2. august 2008Blondiner er mer gøy
<pSom siste stopp på turneen gjorde Blondie en kraftfull opptreden på Rockefeller i går kveld.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Debbie Harry lignet en Las Vegas-vertinne da hun entret scenen. Den over 60 år gamle vokalisten har helt klart ikke blitt rundere i kantene med åra, hverken fysisk, mentalt eller lydmessig. Det var en sexy, humoristisk og vakker Debbie Harry vi så og hørte. Hun var litt punker, litt dame og en god del bygningsarbeider.
Bandet gikk kraftfullt ut med «Hanging On The Telephone», og fulgte opp med en enda sterkere «One Way Or Another». Låtene satt godt og det var tydelig at både band og vokalist hadde det gøy på scenen.
Harry har med alderen fått en mer grovkornet whiskey-stemme, som får henne til å minne om Marianne Faithfull. Dette passer de punka låtene, og tar vekk noe av det polerte pop-preget som sangene opprinnelig hadde. Harrys vokal har blitt mer sexy, men har i tillegg gitt låtene mer følelsesmessig råhet og tyngde. Å høre en ung vakker stemme synge om kjærlighetens slagmark er en ting, men å høre en grovere og slitnere stemme synge om det samme er noe helt annet. Å høre en ung vakker stemme synge om kjærlighetens slagmark er en ting, men å høre en grovere og slitnere stemme synge om det samme er noe helt annet.
Blondie fremstår som et band hvis avgjørelse om å spille sammen, dreier seg mer om et ønske om å opptre og fortsatt gi av selv, enn om å fylle opp lommeboken på 80-talls nostalgibølgen.
Under «Heart Of Glass» var det tydelig at kondisjonen begynte å svikte. Debbie Harry falt litt ut, og hun klarte heller ikke å ta seg inn igjen så lenge låten varte. Det var synd for, med et spektakulært lysshow som fikk lokalet til å blinke som knuste glassbiter og et publikum som stod på tærne for å få henne med seg, kunne dette blitt et høydepunkt. Energinivået falt nok litt under resten av konserten også, men hun hentet seg fint inn igjen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDe var ikke gjerrige med hitene. For fans av gamle Blondie var ønskelista nærmest komplett, og det virket heller ikke som om bandet var lei av låtene. Nyere tilhengere fikk glede av å høre «Maria» fra 1999.
Artikkelen fortsetter under annonsenDette var rockejentenes kveld på byen. Det var jentene som hoppet, danset og kunne synge med på tekstene, mens gutta stort sett stod stille og forsøkte å se mannlige ut i alt oppstyret.
Blond eller gråhåret, det spiller liten rolle. Så lenge Blondie er et band med energi og musikalske ambisjoner, hører de hjemme på en scene.