Er billige medisiner bedre for de fattige?

Kronikkforfatteren Waldemar Ingdahl leder den svenske tankesmien Eudoxa.

ABC Nyheter henviser til en artikkel i Bangkok Post der myndighetene har gått inn for å bryte patentene på to ulike aidsmedisiner for å gjøre disse tilgjengelig for flere. Overskriften er "Brøt patent - reddet 80 prosent flere liv". Dette er i beste fall misvisende.

Myndighetene henviser til en patentklausul for medlemmer av Verdens handelsorganisasjon (WTO), som åpner for muligheten for at fattige land kan bryte patenter på legemidler dersom landet står ovenfor en krisesituasjon. Gjør Thailand det?

Thailand er et middels rikt land, som blant annet sa nei til hjelp etter tsunami-katastrofen nettopp fordi de klarte seg selv. Mens militærjuntaen, som kuppet Thailand i 2006, kuttet bevilgninger til helsesektoren ned til bare 3,3 % av BNP (som er lavt sammenlignet med sine fattigere naboer), firedoblet de Thailands militære budsjetter.

Myndighetene har opprettholdt en toll på medisiner på 11 prosent, noe som gjør at prisen på medisiner i Thailand er høy. Men når det globale fondet for bekjempelsen av aids, tuberkulose og malaria (GFATM) tilbød seg å betale for medisiner sa militærjuntaen nei.

Det var militærjuntaen som oppløste patentet og hevdet at de var i krise. Militærjuntaen ga deretter retten til å kopiere medisinene til en statlig eid fabrikk, og nå ser det ut til at den sivile regjeringen vil fortsette juntaens politikk.

Verdens helseorganisasjon WHO og GFATM har tidligere trukket sin støtte til fabrikken fordi den ikke kunne holde kvaliteten oppe. Aids-medisinen som ble utviklet og produsert av det statlige selskapet er av så dårlig kvalitet at pasientene blir resistente mot behandlingen, og må dermed opp på et dyrere nivå. Ifølge Leger Uten Grenser klarer ikke Thailands helsevesen kostnaden ved å løfte alle over på nivå 2-medikamenter. Men dette hadde vært unødvendig om man hadde holdt seg til de patenterte medikamentene i utgangspunktet. Hva hjelper det om du får gratis medisiner, dersom de ikke virker eller er farlige?

Legemidler er i dag langt billigere i fattige Sør-Afrika enn i rike Norge. Nettopp fordi rikere land betaler mer for medikamentene, kan legemiddelselskaper tilby disse til fattige land for en rimeligere penge.

Dersom Thailand, og andre middels rike land som egentlig ikke trenger det, krever å få medikamenter til samme pris som de fattigste landene, vil den generelle prisen øke og de fattige landene ikke lenger ha råd til å betale for nødvendige medisiner.

Det er ikke patenter som er viktigst for de fattige, ganske mange av de medisiner WHO anser som nødvendig er ikke patentert i utviklingsland. Det er mangel på leger, sykehus og utstyr, dårlig kvalitet i tjenestene, korrupsjon og direkte fattigdom. Vi fører debatten på villspor ved å snakke om priser og patenter i stedet for dårlige standarder i fattige land.

Et kinesisk ordtak sier: "Gi en mann en fisk og han er mett i noen dager. Lær en mann å fiske og han vil aldri sulte". Denne visdommen gjelder også for å bøte på hvorfor medisiner mangler; fattigdom.

Waldemar Ingdahl leder tankesmien Eudoxa.

Finn mer informasjon om medisiner på Startsidens helsekategori.