- Vi slipper tigrene fri

<font size="3"><font face="Times New Roman">TVUNGET PÅ FLUKT: Bosniske flyktninger blir fraktet ut fra Srebrenica i mars 1993 av FN. Den muslimske enklaven var den gang omringet av serbiske styrker. </font></font><span><font size="3"><font face="Times New Roman">Foto: Pascal Guyot/AFP/Scanpix</font></font></span> <p class="MsoNormal"> </p>
TVUNGET PÅ FLUKT: Bosniske flyktninger blir fraktet ut fra Srebrenica i mars 1993 av FN. Den muslimske enklaven var den gang omringet av serbiske styrker. Foto: Pascal Guyot/AFP/Scanpix  

<pDette er noe av det Radovan Karadžić må svare for under krigsforbryterettsaken i Haag. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Krigen i Bosnia-Hercegovina

Natt til tirsdag ble verdens mest ettersøkte mann fraktet til Den internasjonale straffedomstolen for Det tidligere Jugoslavia (ICTY) i Haag. Samtidig som bilkortesjen kjørte inn i fengselet i Haag, demonstrerte Karadžić’s støttespillere i gatene i Beograd.

Nå begynner den møysommelige prosessen med å sette en rettslig sluttstrek for de verste overgrepene i Europa siden Den andre verdenskrig. Vitner og beviser skal samles inn for å sikre at Karadžić får en rettferdig rettsak.

Fryktbasert retorikk

For serbere flest var Karadžić en ukjent person da krisen i det tidligere Jugoslavia forverret seg på 1980-tallet. Han var utdannet psykiater, og jobbet på et sykehus i Sarajevo. I tillegg var han interessert i poesi, og hadde fått publisert flere diktsamlinger. Men i motsetning til mange andre av de nasjonalistiske serberne på slutten av 1980-tallet, hadde Karadžić ingen viktig posisjon i det serbiske samfunnet. Det endret seg da han ble involvert i politikk på 1990-tallet.

Hans flammende nasjonalistiske retorikk var i stor grad basert på frykt for hva som ville skje med serberne i et uavhengig Bosnia-Hercegovina. Blant hovedingrediensene i retorikken var myten om at serberne var i akutt fare for å bli utryddet på grunn av de bosniske muslimenes høyere fødselsrate. I tillegg mente han at serberne måtte forsvare seg mot en rehabilitering av det han kalte fascistiske strømninger i Kroatia. Serberne la krav på store deler av Bosnia, og rettferdiggjorde dette med å hevde at de hadde rett til områder der serberne hadde vært i flertall før Den andre verdenskrig.

Lang tiltaleliste

Men da krigen brøt ut i Bosnia-Hercegovina i 1992 ble det raskt klart at de bosniske serberne, med støtte fra Beograd, var den sterkeste parten i konflikten. Karadžić ble snart den ubestridte leder av den Republika Srpska, den serbiske delen av Bosnia.

Alle parter begikk overgrep mot sivilbefolkningen, men som bosnisk-serbisk leder var Radovan Karadžić ansvarlig for noen av de verste massakrene. Ifølge FN ble rundt 100.000 mennesker drept under den bosniske krigen. Srebrenica-massakren i juli 1995, der rundt 8000 muslimske menn ble slaktet ned i det som står som den verste moralske skamplett i Europa siden Den andre verdenskrig. Styrkene som utførte grusomhetene var kontrollert av hærsjef Rakto Mladic og Karadžić.

SEKUNDER FØR MASSAKREN: Et bilde tatt av Euronews viser angivelig serbiske paramilitære som holder vakt mens seks tenåringer bliSEKUNDER FØR MASSAKREN: Et bilde tatt av Euronews viser angivelig serbiske paramilitære som holder vakt mens seks tenåringer bli

For å få Karadžić dømt i Haag, må påtalemyndighetenes leder Serge Brammetz bevise at Karadžić personlig ga ordrene under krigen. Tiltalelista er lang:

- Folkemord

- Drap på tusenvis av bosniske muslimer og kroater.

- Overgrep

- Utdrivning av sivile.

- Inhuman behandling av krigsfanger.

- Gisseltaking

- Vi slipper tigrene fri

Karadžić’s rolle i krigen er allerede belyst i rettsapparatet i Haag. I dommen mot den bosnisk-serbiske lederen Momčilo Krajišnik kommer Karadžić’s intensjoner klart fram. Nyttårsaften 1991 sier den bosniske lederen Alija Izetbegović i et intervju at han vil erklære Bosnia-Hercegovina for uavhengig. Reaksjonene fra bosnisk-serbisk hold er knallharde. Karadžić reagerer knallhardt.

FØR OG ETTER: Den tidligere lederen av Republika Srpska Radovan Karadžić (t.v.) gikk under jorda etter at han ble ettersøkt av kFØR OG ETTER: Den tidligere lederen av Republika Srpska Radovan Karadžić (t.v.) gikk under jorda etter at han ble ettersøkt av k

- Vi slipper tigrene fri og la dem gjøre jobben deres. Vi skal ikke holde dem tilbake, sa han til Krajišnik.

Det er uklart hvem nøyaktig Karadžić mente med «tigrene», men det var paramilitære grupper som utførte mye av volden. Blant gruppene var de såkalte «Ulvene fra Vucjak», «De gule vespene», «De røde berettene» og «Arkans tigre». Et viktig punkt i rettsaken mot Karadžić vil være å belyse i hvor stor grad han kontrollerte disse gruppene.

Massakrerte fanger

Flere av grusomhetene var inspirert av Karadžić’s flammende krigsretorikk, andre ble utført under direkte ordre fra partitoppene. I september 1992 holdt Karadžić en tale på begravelsen til 20 serbiske soldater som var drept av bosniske styrker. Han oppfordret serberne til aldri å glemme ofrene, eller tilgi det som hadde skjedd. Ifølge dommen mot Krajišnik skal en av tilhørerne ha uttrykt bekymring for at talen ville føre til hevnaksjoner mot muslimske fanger ved krigsfangeleiren i Susica. Samme kveld ble samtlige 140-150 fanger tvunget inn på fire busser og drept.

Skrøt av etnisk rensing

Karadžić skrøt også av at han hadde oppnådd sine mål om å rense områder for andre enn serbiske innbyggere. Mot slutten av krigen, i august 1995, sa han dette til det Bosnisk-serbiske parlamentet:

 ENKE: Ei bosnisk kvinne fra Srebrenica gråter under en markering i Sarajevo. Foto: Fehim Demir/EPA/Scanpix ENKE: Ei bosnisk kvinne fra Srebrenica gråter under en markering i Sarajevo. Foto: Fehim Demir/EPA/Scanpix

- Ikke la dette slippe ut, men husk hvor mange det var av oss i Bratunac, hvor mange i Srebrenica, hvor mange i Visegrad, hvor mange i Rogatica, hvor mange i Vlasenica, i Zvornik etc. På grunn av strategisk viktighet har disse nå blitt våre, og ingen stiller lenger spørsmålstegn ved det, sa Karadžić. Byene som Karadžić nevnte ble alle utsatt for etnisk rensing under krigen.

Srebrenica hadde måneden før vært åstedet for den verste forbrytelsen utført i Europa siden 1945.

Domstolen i Haag må nå finne fram vitnesbyrd fra et hundretalls ofre, partikolleger, krigsforbrytere og internasjonale politikere som fulgte Karadžić under krigen.

Den bosnisk-serbiske lederen skrøt selv av at han klart å utføre sin egen strategi om etnisk rensing. Et hovedmoment i rettsaken mot ham vil være å belyse hvordan han lyktes i å gjennomføre egne ambisjoner.

Kilder: Rettsdokumenter fra Den internasjonale krigsforbrytersdomstolen for Jugoslavia (ICTY), Guardian, NTB.

Personvernpolicy