Dette er Radovan Karadzic

<p class="hidden">Det finnes store mengder opplysninger om den arresterte Radovan Karadzics rolle i viktige krigsforbrytelser han er tiltalt for. Foto: Reuters/Scanpix </p>
Det finnes store mengder opplysninger om den arresterte Radovan Karadzics rolle i viktige krigsforbrytelser han er tiltalt for. Foto: Reuters/Scanpix

<pRadovan Karadzic samarbeidet tett med Serbias president Slobodan Milosevic under krigen i Bosnia. Rettssaken mot ham vil kunne bringe fram nye, ukjente opplysninger.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Allerede lenge før krigene i det tidligere Jugoslavia brøt ut, var Karadzic en betrodd medarbeider av Slobodan Milosevic. Til å begynne med skjedde samarbeidet i det skjulte. Han oppga selv at han møtte Milosevic første gang i september 1990, før det første, frie valget i Bosnia i november samme år.

Bevis og vitnemål som ble lagt fram i rettssaken mot Milosevic, gjorde det klart at Karadzic, som var politisk leder for de bosnisk-serbiske nasjonalistene, også spilte en viktig rolle under forberedelse og gjennomføring av krigen i Kroatia.

17. juni 1991 snakket de to sammen på telefon, i én av mange samtaler som ble avlyttet og senere lagt fram som bevismateriale i Haag. Det var ennå vel en uke til Kroatia og Slovenia skulle erklære seg uavhengige av Jugoslavia.

– De utfører disse sakene akkurat som vi planla det, sa Milosevic til Karadzic. – Ja, svarte Karadzic.

Frifot i 13 år

Radovan Karadzic ble sammen med de bosniske serbernes militære leder, general Ratko Mladic, tiltalt for krigsforbrytelser og folkemord første gang i 1995. Det var rett etter massakren i Srebrenica. Han ble likevel ikke forsøkt arrestert, heller ikke etter at NATOs IFOR-styrke tok kontroll med Bosnia fra 1. januar 1996, og det var først i 1996 han ble tvunget til å gå i dekning.

Det har vært spekulert mye på om det ble inngått en hemmelig avtale om at Karadzic og Mladic skulle slippe å bli tiltalt i Haag. Den amerikanske toppdiplomaten Richard Holbrooke benektet for noen år siden på spørsmål fra NTB at det kunne være mulig, men ryktene har fortsatt.

I rettssaken mot Milosevic ble det presentert materiale som sterkt antydet at Frankrikes daværende president Jacques Chirac mot slutten av 1995 lovet at Mladic skulle slippe arrestasjon.

Noe å skjule?

Florence Hartmann, fransk journalist, Balkan-spesialist og mangeårig talskvinne for aktoratet ved FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY), skriver i boka hun utga i fjor at USA, Storbritannia og Frankrike har sittet på nøyaktige opplysninger om Karadzics og Mladics skjulesteder.

Hun oppgir også hva hun tror er grunnen til det: At de to bosnisk-serbiske lederne har for mye å fortelle, ikke bare om serbiske forhold og beslutninger, men også om stormaktenes og FNs rolle.

Spesielt etter at Milosevic døde for to år siden, er det ingen grunn til at Karadzic og Mladic ikke lenger skal si hva de vet dersom det kan berge deres eget skinn, mener hun.

Bevis

Det er allerede i flere rettssaker lagt fram bevis som rammer Karadzic hardt, og som ser ut til å underbygge sentrale tiltalepunkter.

Både Karadzic og Mladic var klar over de juridiske konsekvensene av det de planla. I en tale til bosnisk-serbiske folkevalgte 12. mai 1992, bare noen uker etter at krigen var i gang, sa Mladic at den etniske rensingen av bosniske muslimer som de var i gang med, ville være folkemord.

– Jeg vet ikke hvordan Krajisnik og Karadzic vil forklare dette for verden. Folkens, det ville være folkemord, sa Mladic.

På samme møte presenterte Radovan Karadzic de bosniske serbernes plan i seks punkter over krigens mål. «Separasjon fra de andre folkegruppene, separasjon av stater,» var det generelle hovedmålet, før planen ble mer konkret og omtalte etablering av nye grenser, deling av Sarajevo i en muslimsk og en serbisk del, samt å skaffe Republika Srpska adgang til havet.

Et medlem av sentralstyret i Karadzics parti fortalte under rettssaken mot Milosevic at Karadzic personlig hadde sagt til ham at de muslimske fangene i Srebrenica måtte drepes.

Men Karadzic har i en kort kommentar under det første avhøret natt til tirsdag betegnet anklagene mot ham som «en farse». (©NTB)

Personvernpolicy