EFTAs overvåkingsorgan ESA ventes å komme med sin vurdering av statsstøtten til testanlegget for CO2-rensing på Mongstad onsdag. Arkivfoto: Chris Kyllingmark/SCANPIX.
Venter på klarsignal for månelandingen
<pStatsminister Jens Stoltenbergs månelanding kan få klarsignal til å ta av når EFTAs overvåkingsorgan ESA kommer med sin Mongstad-avgjørelse onsdag.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Brussel (NTB-Trygve Mellvang-Berg): På sitt siste møte før sommerferien er ESA-kollegiet ventet å komme med sin vurdering om statsstøtten til testanlegget for CO2-rensing på Mongstad kan godkjennes etter EØS-avtalen, eller om en tidkrevende formell undersøkelse av temaet må settes i gang.
Signaler så langt, ikke minst fra EU-kommisjonen, tyder på at den norske regjeringen kan belage seg på et positivt resultat. Statssekretær Liv Monica Stubholt (Sp) i olje- og energidepartementet tar likevel ingenting på forskudd.
- Vi skal være veldig forsiktige med å forskuttere noe resultat. Jeg har respekt for den vurderingen som ESA skal gjøre. Men staten har hele tiden ment at dette er lovlig statsstøtte, sier Stubholt til NTB.
Store subsidier
For å få godkjent at staten skal betale inntil 80 prosent av utgiftene ved testsenteret, slik planene er, må regjeringen benytte seg av unntaksbestemmelsene for statsstøtte i EØS-avtalen.
Da prosjektet ble meldt til ESA i fjor sommer, var begrunnelsen for statsstøtten at regjeringen opererte som en markedsinvestor på lik linje med andre aktører. Etter en langvarig brevveksling med ESA er argumentasjonen vridd til at testsenteret vil komme hele det europeiske fellesskapet til gode.
Departementet hadde opprinnelig håpet på en avklaring om saken allerede ved nyttår, men det viste seg ikke mulig.
- Vi har hatt respekt for prosessen, men den har trukket lenger ut enn vi håpet, sier Stubholt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPlanen er å få testanlegget på Mongstad i gang innen 2011. Forsinkelsen i ESA-prosessen er imidlertid ikke avgjørende for prosjektet, siden investeringsbeslutningen uansett er blitt utsatt til fjerde kvartal i år.
Skulle imidlertid ESA komme til at en formell undersøkelse av saken er nødvendig, vil alle tidsplaner ryke for regjeringen.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn slik undersøkelse vil ta opptil 18 måneder, med brede høringsrunder, før en endelig avgjørelse tas.
Først ut
ESAs behandling av Mongstad-saken er den første av denne typen i EU-systemet og er dermed av prinsipiell betydning. Vurderingene ESA gjør, følges nøye av EU-kommisjonen.
Kommisjonen har lenge jobbet aktivt for å få på plass prosjekter for CO2-fangst og lagring, såkalt CCS, og er fulle av lovord om Mongstad-prosjektet.
Problemet har så langt vært at det gjeldende regelverket ikke er tilpasset den statsstøtten regjeringen mener det er behov for.
- Norge har hele tiden argumentert for at regelverket tillater inntil 100 prosent statsstøtte. Det er prinsipielt viktig for oss, sier Stubholt og har kommende CO2-prosjekter prosjekter i tankene.
Sprer budskapet
Mange er skeptiske til at EU skal velsigne milliardinvesteringer i renseteknologi som skal konservere bruken av ikke-fornybare fossile energikilder, istedenfor å bruke disse pengene på fornybar energi.
Dessuten er det en uttalt skepsis mange steder mot å opprette gigantiske CO2-lagre som framtidige generasjoner skal arve.
Stubholt avviser imidlertid at det skal være noen voksende skepsis til prosjekter som den norske månelandingen, men sier det er avgjørende viktig å komme ut med informasjon om hva CCS innebærer.
Hun påpeker at både det internasjonale energibyrået og FNs klimapanel har kalt CCS et nødvendig virkemiddel for å få reelle utslippsreduksjoner tidlig, før fornybar energi gjør seg gjeldende.
- I verste fall har man ikke oppnådd en fordel, hvis noe skulle sive ut - man er jo ikke verre stilt enn hvis man ikke hadde fanget og lagret CO2-en, sier Stubholt.
