Black Kids: «Partie Traumatic» (Mercury/Universal)

Overvurderer sjarmen

<p class="hidden"> </p>
 

<pHovedårsaken til at Black Kids stort sett holder hodet over vannet er og blir Bernard Butlers smarte og delikate produksjon. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Partie Traumatic»«Partie Traumatic»

Etter å ha produsert Duffy til himmels har den tidligere Suede-gitaristen Bernard Butler latt skyggen sin hvile over noe av det hotteste på musikkmarkedet for tiden, Black Kids fra Jacksonville, Florida.

Singlene «Hurricane Jane » og «I'm Not Gonna Teach Your Boyfriend How To Dance With You», har blitt viet mye oppmerksomhet. Forståelig nok da begge utkonkurrerer det meste av det som slipper til på radioen nå for tiden. Men konkurransene er ikke akkurat knivskarp; musikkformatering er som kjent i ferd med å drepe den gode musikken en gang for alle.

«Partie Traumatic» er Black Kids' debutalbum, og på sitt beste lager bandet (og Bernard Butler) finfin pop som sender tankene til band som The Cure, Pulp, Suede, tidlig Depeche Mode, The Human League og ABC. Black Kids er på sett og vis eksponent for den musikken Surferosa drømmer om, men aldri klarer å lage.

Av en eller annen grunn har Black Kids valgt å åpne ballet med tre middelmådige låter. Men i dét hodet mitt er i ferd med å fylles opp av så mye negativt tankegods at hjernen når kokepunktet, vrir bandet på termostaten. Og vips forvandles Black Kids til et band med gode låter. Foruten de to ovennevnte singlene, tryller bandet fram sjarmtroll som «I'm Making Eyes At You» og «I've Underestimated My Charm (Again)».

Sistnevnte er den beste låta Pulp har skrevet etter at bandet ble oppløst og «I'm Not Gonna Teach Your Boyfriend How To Dance With You», har Black Kids trolig knabbe fra sminkepungen til Robert Smith i The Cure.

Hovedårsaken til at musikken stort sett holder hodet over vannet er og blir Butlers smarte og delikate produksjon som løfter låtene flere hakk. Han har også lyktes med å få gjengen fra Florida til å høres ut som om de er vokst opp med fish & chips og skoleuniform.

Men det faktum at musikken nå og da er like bleik som overkroppen til en gjennomsnittlig engelskmann på tur i Andalucia, gjør at helhetsinntrykket reduseres en smule.

Ved neste korsvei må Black Kids ha med seg langt flere gode låter i kofferten om de ønsker å sjarmere verden i senk.

Les mer musikk her

Les plateanmeldelser her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her

Finn alt innen musikk på Startsiden

Personvernpolicy